Klassekampen kjører i gang en ny EU-debatt, og det kan være bra nå som meningsmålingene har begynt å vippe mot ja. Alle andre riksaviser har vært fulle av EU-tilhengere i forbindelse med utvidelsen av EU, det trengs at Nei-avisa også kommer på banen. Men starten var ikke lovende! Tror KK-redaktøren at han må kjøre Ja-propaganda for å ikke oppfattes som «menighetsblad» for Nei-sida? Braanens kommentarartikkel hadde tittelen «Nye premisser». Hvis de nye premissene skal være å fordreie historien og blåse opp «kjendiser», så kan det i verste fall gå galt både med EU-kampen og Klassekampen. På førstesida har nok en SV-er visstnok gått fra Nei til Ja. Det som muligens skulle være hardtslående med dette var at Petter Eide presenteres som informasjonssjef i Nei til EU i 1994. Dette er feil! I 1994 var det Kjell-Erik Kallset, (nåværende journalist i Dagsavisen), som var informasjonsleder. Petter Eide hadde imidlertid noen kortere engasjementer i Nei til EU. Første gang i 1992 mens det ble gjennomført utlysning og ansettelse av Nei til EUs første informasjonsleder, Audun Skjervøy, (seinere redaktør i Dag og Tid). Eides hovedinnsats var å utarbeide en helhetlig grafisk profil for Nei til EU, noe som resulterte i den røde, riflete kanten på fjell-bakgrunn og noen helleristningssymboler. Eide var kanskje framsynt her – Lillehammer-OL presenterte sine pictogrammer vinteren 1992/93. Eide ivret også sterkt for at Nei til EU skulle kunne komprimere sitt budskap til de fire overskriftene «Folkestyre eller Union/Velferd eller Union/Miljø eller Union/Solidaritet eller Union». Eide var også innom i overlappingen mellom de to informasjonslederne Skjervøy og Kallset, og han gjennomførte noen medietreningsopplegg for ledelsen. Eides kortvarige innsats for Nei til EU kvalifiserer imidlertid ikke til å framstå som en sentral Nei til EU-person som har konvertert. Klassekampens første oppslag i den nye debatten bidrar til at Nei-folk desillusjoneres og Ja-folk godter seg – men altså på feil premisser.