* Politiske turister er ikke helt som andre turister. I en drøy uke har jeg hatt gleden av å være med en juledelegasjon i regi av internasjonalt forum og teologisk forum i Oslo Arbeiderparti til Israel/Palestina og Sinai (du har kanskje lest reisebrevene her i avisa). Vi har besøkt flyktningeleirer i Gaza og på Vestbredden, vi har feiret lille julaften med Yassir Arafat i Ramallah, besøkt venstrepolitikere i Knesset, det israelske utenriksdepartementet og ekstreme jødiske bosettere med mer. I den anledning har jeg lyst til å takke alle sikkerhetsagentene som har vært så vennlige å passe på oss under oppholdet. Hei Mossad, hei CIA, hei turistpolitiet i Sinai. Hvis dere leser dette her; håper dere hadde det like fint som oss, håper bildene dere tok ble like gode som våre. Du som satt bak meg på flyet til Tel Aviv. Det er mulig at du ikke var spesielt interessert i meg. Kanskje flyturen din bare var et rutineoppdrag fra Mossad. Når jeg tenker meg om var det jo flere av dere, godt voksne menn med liten bagasje. Men jeg må jo si at å velge et skateboard av den typen man får kjøpt på Svinesund var noe originalt for en 50-åring. «I am working for my fellow texan, president Bush – but he doesn´t know that yet. Hohoho?» I spisesalen på Seven Arches hotel i Jerusalem satt du for deg selv og slo alltid av en prat med oss. Bemerket jeg hvordan du lignet deres tidligere president Reagen? Anyway, det var artig å høre om din pilgrimsferd til Mekka. Oppfinnsom dekkhistorie det der med å konvertere til Islam. Men som du sa; vi tror alle på den samme Gud. Derimot kan jeg ikke si meg enig i løsningene din på verdensproblemene. Jeg tror vi må konsentrere oss om den jorda vi bor på, ikke jobbe for å finne en annen planet å flytte til. Men alt dette vet du jo. Hvordan ble forresten bildene du tok av oss? De du sa du ville sende til familien din i Dallas? Hvis de ble fine kan du jo sende dem til meg på e-mail. Adressen min står under. Stort sett var det en glede å møte dere sikkerhetsagenter, men om jeg får lov til å legge inn en liten klage, må det bli til myndighetene i Sinai. Først og fremst var det en stor skuffelse for meg som nå skal reise videre til Kairo å måtte gå igjennom så mye byråkrati i Sinai for å få lov til å reise videre. Jeg trodde det visumet jeg fikk på grensa mellom Israel og Egypt i Sinai skulle holde helt fram til Kairo, men det gjorde det altså ikke. Det bekrefter jo i grunnen noe jeg har mistenkt lenge, at Sinai i realiteten ikke tilhører Egypt. Jeg er lei for å si at reiselederen vi fikk med turistbussen i Sinai var en katastrofe. Greit nok at han egentlig jobbet for den egyptiske staten. Men han kunne jo gjort jobben som reiseleder litt mer profesjonelt. Jeg gidder ikke en gang gå inn på de praktiske problemene dette førte til. Men det var interessant å få høre Egypts offisielle syn på bl.a. forholdet mellom kristne og muslimer fra sightseeingmikrofonen foran i bussen. Det var jo en søt historie. Tenkte å stille noen spørsmål om hvorfor så mange kristne har blitt drept sør i Egypt, men vi hadde det jo så hyggelig. Ja, spesielt hyggelig var det stedet reiselederen vår plukket ut for lunsj. Jeg lot meg særlig imponere over mennene med videokameraer som hadde møtt opp for å filme oss mens vi spiste. Kanskje de har lyst til å vise filmen på lysbildekvelden vi skal ha etter turen? Åse Brandvold er skribent og tilknyttet Adbustersnettverket