*Jeg tenkte jeg skulle si noe vakkert, pompøst og viktig om 2002 sånn rett før i dag blir i fjor helt plutselig. Men, tja, hva skal man si om 2002? Hva har skjedd i år? Var 2002 bare den litt svake etterdønningen av 2001 – som satte agendaen for alt som skulle skje senere. Er det noen hendelse i år, stor eller liten, som ikke ble satt i direkte eller indirekte sammenheng med snøen, eller tårnene, som falt i fjor? 2002 hadde aldri sjansen til å skape sin egen identitet. Vi har surret rundt i en døs, men vi våkner sakte til live og 2003 blir riktig fint, tror jeg. Det er gøy med fremtid. Fremtid er en fin ting der vi ikke aner hva som venter oss og alt, ALT, kan skje. Hvor kult er det ikke å være menneske i vår tid? Som en enorm gave åpner vi langsomt 2003 og kanskje får vi ikke akkurat det vi vil ha, og kanskje viser året seg å være enten litt for lite eller litt for stort, men kanskje opplever vi et eneste magisk øyeblikk som er verdt alt det andre strevet, og kanskje går vi inn i 2004 enda klokere og med enda større tro på fremtiden. Å være radikal betyr at man ønsker forandring. Det betyr at man tror forandring er mulig, at man tror det gode i menneskene kan få større gjennomslagskraft enn det onde, bare vi legger verden litt til rette for folk. Å være radikal må være å leve som de største optimistene av alle. Vi tror på en annen virkelighet enn den vi har, vi pirker i vedtatte sannheter og forsøker å sette tanker og opplevelser inn i en ny struktur. Vi driver kritikk fordi vi tror det nytter å drive kritikk, at kritikk i seg selv kan åpne dører til nye forståelse og ny dannelse. Pessimismens retorikk har mye makt og vi må aldri overgi oss til den. Jeg ser mange muligheter i 2003. Muligheter for mer rettferd. Muligheter for fred, for fornuft, for forandring. 2003 kan komme til å vise oss at maktens hovmod står for fall, og gi oss muligheter til et stemningsskifte vi ikke enda aner konturene av. Vi lever i en tid med enormt mye håp, kanskje mer enn noen gang i historien. Vi har massiv sosial og kulturell kapital blant folk som bare venter på å bli brukt praktisk og pragmatisk. Folk flest er solidariske og liker ikke at medmennesker sulter, tørster, holdes som slaver og undertrykkes. Folk flest har forstått at folk blir mordere på grunn av en ubrukelig barndom eller elendige omstendigheter, folk flest vet at det er en sammenheng mellom fattigdom og desperasjon, mellom desperasjon og terror og mellom terror og fattigdom. Folk flest vet også at mennesker har kapasitet til å gjennomføre gode ting. Jeg tror på folk flest, bare folk flest kommer seg ut av grepet til sytende, klagende, manipulerende pop-politikere. I 2003 skal jeg stjele folk flest over til vår side, både begrepet og menneskene. Om det betyr at jeg må foreta en personlig dør-til-dør-aksjon er jeg kanskje villig til det. Naomi Klein har ymtet frempå om at de radikale kanskje bør bruke mer tid på å snakke med naboen enn å bare farte rundt i store demo-tog, og et er nok et poeng der et sted. 2002 lærte oss nyansens kunst. 2002 lærte folk flest at verden er kompleks og at bare kompleks kunnskap kan forklare forvirringen. 2001s sort/hvitt panikk er rent ut i sand og vi er – kanskje – blitt en enda bedre menneskegjeng enn noen gang før. Nytt år.