«Operasjon advent», kalte politiet det. En storstilt aksjon mot blant annet ulovlig innvandring, lagt til starten av desember, derav navnet. Nettopp navnet gir noen av oss ubehagelige assosiasjoner – til hin første adventstid, og et ungt, slitent, fødende par, som også møtte stengte dører da de søkte ly og beskyttelse. Enhver advent er det mange som banker på stengte dører, i jakten på et annet og bedre liv.«Operasjon advent», kan mødre og fedre kalle det. For mange er førjulstiden en slags operasjon, i det den må planlegges uhyggelig nøye for å bli rimelig vellykket. Ukebladene og våre egne forventninger er breddfulle av hva vi kan og bør få med oss av juleforberedelser – og det er nok til å senke enhver husfar eller husmor som ikke allerede har sju slag i kakeboksene, designpynt til juletreet, og unnagjort fem vellykkede julepyntverksted og juleavslutninger og seks julebord + økt den bruttonasjonale julehandel (BNJ) med enda noen tusenlapper.Den største julepresangen«Operasjon advent», kan de kalle det; de som opplever at desemberukene enda mer enn resten av året handler om å overleve. Fordi det rådende bildet av julen er så preget av strøken familiehygge og velstandskos, fester og fellesskap, at følelsen av å være utenfor blir enda større. Fordi man gruer seg til å være sammen med familien – eller til savne noen som ikke er der lenger. Fordi man ikke har råd til kjolen, maten, gavene, pynten, konsertene.