Slik må han ha tenkt, den unge betjenten i Overvåkingspolitiet som den 17. mai 1975 gikk fra parken ved Vår Frue Kirke i Trondheim til politikammeret for å skrive sin rapport om dagens venstreekstremistiske tale. Nå vet jeg forresten ikke om betjenten var en ung mann og om vedkommende gikk direkte til politikammeret for å rapportere. Kanskje var det en ung kvinnelig betjent. Når jeg tenker på betjenten som ung, er det fordi jeg ikke kan få meg til å tro at POT i Trondheim sendte ut en av sine mest garvede spionjegere for å lytte til en 17. maitale, selv om man kunne anta at den annonserte talen ville bli sterkt radikal, og muligens opprørsk. En av gamlekara ville dessuten ha risikert å stikke seg ut i mengden, som man måtte regne med for det meste ville bestå av jenter med lilla skjerf og langhårede jyplinger i dongeri. I det materialet jeg har er det et spor som peker i retning av at betjenten ikke gikk til kontoret sitt, men isteden bega seg ut på by?n, svelget ned talens røde støv med en øl og siden kastet seg ut i ettermiddagens feiring i trønderhovedstaden og de alminnelige festligheter utover kvelden og natta. Dette sporet er datoen da rapporten ble skrevet.