Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De norske bokgubber

Marte Stubberød Eielsen19. desember 2002

Kvinnene slipper til i bokhandler, bibliotek og i forlag, men toppene og strategene i bokbransjen er menn.– Et stort problem, mener Geir Mork.– En historisk tilfeldighet, mener Aud Norlin.

Bjørn Smith-Simonsen, Geir Pollen, Geir Mork, Anders Heger, William Nygaard, Kristenn Einarsson, Vidar Ringstad og Knut Løyland – alle sentrale navn når bokbransjen i det siste har vært diskutert. Ingen av interesseforeningene i bokbransjen er ledet av en kvinne, ei heller noen av de store forlagene. Når Kulturrådet utreder bokbransjen, hyres ni mannlige forskere inn. Likevel er det kvinner som leser flest bøker her i landet, kvinner er i flertall blant landets bibliotekarer, lærere og bokhandlere. Og kvinner har inntatt forlag og bokklubber – særlig på redaktørnivå. For noen år siden var «feminiseringen» av bokbransjen et hett diskusjonstema. Innvendingene gikk på at kvinner dominerte forlag og bokklubber, og tilpasset utgivelsene et kvinnelig publikum. Men når en leser om den siste tidas bokbransjedebatt, er inntrykket alt annet enn feminint.

Det fastfrosne kaos

Boris Kagarlitsky Direktør ved Institute of Globalization StudiesOmsett av St19. desember 2002

Året som gjekk gav ikkje Kreml sigeren over Tsjetsjenia, men regjeringa kunne notere seg ei rekkje sigrar i det pågåande slaget mot den frie pressa. Det er utvilsamt mykje viktigare, skriv Boris Kagarlitskij.

Ein kan la folket vere utan varmt vatn og varme i heimane sine, men ein kan ikkje ta frå dei propagandaen. Når alt kjem til alt forstår eit ordentleg indoktrinert folk at det kan klare seg vel utan varmtvatn, elektrisitet og varme.

Er du med oss eller med dem?

Aage Borchgrevink19. desember 2002

I Arild Linnebergs essayistikk om Bosnia og Kosovo er Skurken et amalgam av ansiktsløse krefter innen den amerikanske stat og amerikansk business. Skurken bedriver et lumsk «renkespill» og har gjort seg skyldig i en rekke forbrytelser som den akademiske James Bond, mr. Linneberg, oppklarer.

I Samtiden 4-2002 publiserte jeg en artikkel som kritiserte Arild Linnebergs Tretten triste essays om krig og litteratur, som kom på Gyldendal i 2001. Artikkelen ble publisert i utdrag i Klassekampen 7. november 2002 under tittelen «Avskjed med virkeligheten». Siden har det kommet respons fra både Arild Linneberg og forfatter Jo Eggen. Eggen tar blant annet fatt i min bruk av begrepet «virkelighet» og skriver: «virkeligheten er et vrient begrep som har lett for å hevne seg på den som påberoper seg den». Denne advarselen er betimelig. Begreper som «virkelighet», «fakta» og «historie» er alt annet enn uproblematiske -- særlig innen rammen av samtiden (bokstavelig talt) der det pågår en konstant strid om hva innholdet i disse begrepene skal være og hva som i ettertid skal bli stående som sant og gyldig. Derfor vil jeg redegjøre for hvordan jeg anvender begrepene i det ovennevnte essayet, men først skal jeg kommentere noen av innvendingene som framkommer i herrene Linnebergs og Eggens svar.