I Arild Linnebergs essayistikk om Bosnia og Kosovo er Skurken et amalgam av ansiktsløse krefter innen den amerikanske stat og amerikansk business. Skurken bedriver et lumsk «renkespill» og har gjort seg skyldig i en rekke forbrytelser som den akademiske James Bond, mr. Linneberg, oppklarer.

I Samtiden 4-2002 publiserte jeg en artikkel som kritiserte Arild Linnebergs Tretten triste essays om krig og litteratur, som kom på Gyldendal i 2001. Artikkelen ble publisert i utdrag i Klassekampen 7. november 2002 under tittelen «Avskjed med virkeligheten». Siden har det kommet respons fra både Arild Linneberg og forfatter Jo Eggen. Eggen tar blant annet fatt i min bruk av begrepet «virkelighet» og skriver: «virkeligheten er et vrient begrep som har lett for å hevne seg på den som påberoper seg den». Denne advarselen er betimelig. Begreper som «virkelighet», «fakta» og «historie» er alt annet enn uproblematiske -- særlig innen rammen av samtiden (bokstavelig talt) der det pågår en konstant strid om hva innholdet i disse begrepene skal være og hva som i ettertid skal bli stående som sant og gyldig. Derfor vil jeg redegjøre for hvordan jeg anvender begrepene i det ovennevnte essayet, men først skal jeg kommentere noen av innvendingene som framkommer i herrene Linnebergs og Eggens svar.