* Etter lønsj snakka S. I. Mjølsnes, amanuensis ved NTNU. Han har jobba med databeskyttelse for for industrien sia 1985. Og han starta med noe som kunne lyde som en knusende anklage mot Jon Johansen: – Det Jon har gjort, nærmer seg industrielt hærverk. Lovlig næringsvirksomhet prøver å beskytte seg, og så bryter folk beskyttelsen. Men så kom en pussig tilføyelse: «uansett lovlighet». Mjølsnes snakka altså om noe han ikke liker, ikke noe han veit er forbudt. At en gammal industrigutt ikke liker at ungdommen tukler med beskyttelsessystemer, forbauser vel ingen. Om det hører hjemme i retten er ei anna sak. (Andre datafolk – for eksempel den minst like akademisk kompetente Gisle Hannemyr – er uenige, fordi de mener det Jon har gjort forsvarer klare samfunnsinteresser. Men Gisle var, heller ikke overraskende, ikke aktors sakkyndige.)Men så gikk Mjøsnes videre med en minst like knusende anklager mot DVD-industrien og Hollywood! Han sa at: – Kryptering av DVD-er gir forbrukera ingenting. Ingen kvalitetsforbedring, ingen bedre funksjonalitet. Tvert imot, den gjør platene dyrere. Men Hollywood stoler ikke på DVD-kjøpera. Derfor vil filmeiera at platene skal krypteres, sånn at kjøpera ikke kan kopiere dem til andre. Dette er egentlig en absurd og teknologisk uløselig problemstilling! sa Mjølsnes. På den ene sida spre noe i massemålestokk, på den andre sida hindre kopiering! Ingen løsninger av denne typen kan på lang sikt fungere. Det industrien egentlig prøver, er å gjøre kopiering vanskeligere ei stund. Men i tillegg skal dette gjøres så billig som mulig, og derfor blir det gjort dårlig. Mjølsnes gjentok flere ganger at beskyttelsen «ikke fulgte militær standard». Ja, han kalte ordrett sitert beskyttelsesstandarden for ei «dustete teknisk løsning»! Han sa at «industrien har feilet»! Og han ungikk omhyggelig, etter gjentatte spørsmål fra aktor Sunde, å si at krypteringa beskyttainnholdet på DVD-platene. Han sa at dens hensikt er å beskytte.