I disse dager mobiliseres det igjen til internasjonal markering mot Den Europeiske Union. Denne gangen gjelder det København og EUs toppmøte 12.- 15. desember. Nei til EU og Ungdom mot EU har sammen med 23 andre norske nei-organisasjoner og 14 fagforeninger dannet ad hock organisasjon «Stopp Unionen», en avlegger av den danske organisasjon med samme navn. Det mobiliseres til en bred, fredelig og folkelig demonstrasjon med samme mål og visjon: Folk foran profitt, ? vår verden er ikke til salgs. EU driver i dag en politikk som framtvinger privatisering av offentlige tjenester, kutt i offentlige utgifter, et mer rått og brutalisert arbeidsliv og en lovfestet frihandel som forgifter miljøet. Denne politikken rammer også Norge, helt ned til den minste kommune. EØS-avtalens direktiver dirigerer, med Stortingsflertallets samtykke, snart hele vårt samfunn. Å snikinnføre EU-systemet som gjeldende samfunnssystem i Norge, har ikke bidratt til et bedre og tryggere samfunn. EU-eliten sitter fremdeles bak sine pansrede dører og styrer en hel verdensdel. Det er ikke så sannsynlig at de for alvor tar opp de negative konsekvensene av dagens økonomiske globalisering. Vi Nei til EU-ere i Norge er ikke de eneste som opplever at politikerne gir fra seg makt til private aktører og markedsliberalismen. Vi er ikke de eneste som opplever at demokrati og folkelig innflytelse stadig uthules. I København vil man igjen synliggjøre den store og mangfoldige bevegelsen mot den Europeiske Union, ? eller Europas Forente Stater. EUs konventleder Valery Giscard d`Estaing har nemlig lansert det nye navneforslaget på unionen. Demonstrasjoner, diskusjonsforum, markeringer, konferanser og en mengde innledninger fra ulike mennesker, organisasjoner og land skal også vise bredden blant EU-motstanderne. Det mangler heller ikke på håndfaste forslag på alternativ til det gjeldende profittsystemet. De grunnleggende debattene om rettferdig fordeling, velferd, faglige rettigheter, solidaritet, fred og demokrati synes å finne sted alle steder – om ikke så mye blant våre egne folkevalgte. Vi vil ikke ha et Europa eller en verden som styres av pengeinteresser og hensynsløs liberalisme. Vi trenger samarbeid og folkelig innflytelse, ? ikke ensrettete påbud.