«Jeg følte meg under lesningen som et sultent barn utenfor et dugget vindu inn til en hvit julemiddag på en østnorsk herregård.» Dette skrev Georg Johannesen om hvordan han opplevde å lese «De nasjonale strateger» (av Rune Slagstad).Dessverre synes jeg beskrivelsen passer altfor ypperlig på mine opplevelser av det som for tiden skjer i sentrale deler av Klassekampens redaksjonslokaler. Rett nok er innsynet mitt dårlig, men jeg støtter meg hovedsakelig på to selvforstående kommentarer av sentrale personer i avisen. Magnus Marsdals kommentar sist lørdag (16. november) og den nye redaktøren Bjørgulv Braanens kommentar 22. oktober. (Den sistnevnte kan kanskje leses som en slags tiltredelseserklæring.)I Braanens kommentar heter blant annet at: «Vi tror fremdeles analysen som Rune Slagstad, som Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås har sluttet seg til, er den riktige: Lesere som vil bli utfordret politisk og kulturelt, må tenke i form av mindre, men ressurssterke offentligheter.» I kommentaren legges det vekt på at Klassekampen skal være en slik «mindre, ressurssterk offentlighet».