I George Orwells 1984 er makta slem og løgnaktig. Krig blir «fred» og det er sensur over alt. I Aldous Huxleys Brave new world blir dominansen utøva mindre brutalt, men vel så effektivt. Neil Postman sette det eine opp mot det andre i Vi morer oss til døde: «Det Orwell fryktet, var dem som ville forby bøker. Det Huxley fryktet, var at det ikke lenger ville være noen grunn til å forby en bok, ettersom det ikke lenger vil finnes noen som ønsker å lese. [?] Orwell fryktet av vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet av vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder.»