Mye kan sies om OJ og torsdagsklubben, personlig synes jeg brodden har «skrumpet» en smule etter hvert. Et høydepunkt er likevel OJs høvling av kjentfolk i «appellen». Når det gjelder Statsministeren, må jeg si jeg er mektig imponert av hans prioriteringer, og ikke minst hva han er i ferd med å fylle CV-en sin med. Han bruker tid i media og forteller oss hvordan VI skal påvirke våre barn og deres holdninger, og OJ hvordan han skal gå frem når han vil gi oss et muntert skråblikk på den politikk vi skal godta å leve under, og ikke minst bygge våre barns «grunnmur» på. Samtidig kan følgende slås fast om vår kjære Statsminister:1. Han har påvirket media til å sensurere bort meningsytringer, det er det lenge siden en statsminister har prestert! (Dette hadde jeg ikke trodd om TV 2-høvdingen..!).2. Ved første offer for norske kuler, bomber fra fly eller annet sykt materiell har han stått ansvarlig for et Norge i krig. Hvordan skal vi reagere om en fiende (for det er det han/vi skaffer oss!) kommer på å smelle Nationaltheatret til himmels? Kan vi klage og si «dette var urettferdig; terror! Bekjemp, mer vold!» (Her kan vi jo bare håpe på at Operaen blir bygget i tide –)For ja folkens, Norge er delaktig i krig. Da Bush prøvde å spre øynene og troverdig uttale «er dere ikke med oss, er dere MOT oss!», ristet våre ansvarlige nervøst på overleppene og trakk dem etter beste evne opp mot ørene, klare for en porsjon salt væske. For hvem tør legge seg ut med Statene?! Selv Gud står på deres side, i kampen mot Allah. Det er nok tryggest å gå berserk på bartefolket som i gode gamle dager. Og dette skjer under en statsminister som selv i partinavnet ikke klarer å skjule sine dårlige evner i å skille politikk og religion.