* Etter irenes ja til Nice-traktaten lørdag falt gratulantene hverandre om halsen i kontorene i Brussel og Dublin. Det ble mange klapp på ryggen til statsminister Bertie Ahern som hadde overbevist de motstridige irene. Ros ble også gitt til det irske folket for å ha tatt til fornuft. Nå fikk de endelig bevist sitt irske hjertelag, de åpnet for å slippe Øst-Europa inn i varmen, de unnet de baltiske landene det økonomiske eventyret Irland selv har tatt del i. De gjorde nei-sidens fremmedfiendtlige propaganda til skamme. Aviskommentatorer over hele Europa var mer edruelige mandag, da champagnen ikke lenger fløt like liberalt i korridorene. De har sett samme seiersfesten før, nemlig etter Danmarks ja til Maastricht-traktaten i 1993. Også lille Danmark hadde da kunnet velte store EUs planer hvis de for andre gang hadde avvist Brussels spørsmål. Som Irland stemte danskene over en reforhandlet, men stort sett intakt traktat. Hvis Danmark eller Irland hadde sagt nei andre gang, ville de holdt en tredje runde? «En flau ettersmak», meldte en tysk avis etter Irlands ja. «En seier for Europas elite», het det i britiske Daily Telegraph. Avisa lurte på hvor mange av gratulantene søndag hadde lest traktaten eller hørt innvendingene. The Independent reiser tvil om EU hørte argumentene fra Irlands nei-side. Avisa lurer på hvorfor en avtale som er laget for å bringe europeere nærmere hverandre skal måtte gå to ganger gjennom folkeavstemming før man får «riktig» svar. «EU blir som engelskmannen på utenlandstur», konkluderer den britiske avisa, «får du ikke svaret du vil ha, spør igjen, bare høyere». Så får vi se om EU i skikkelse av en brautende engelskmann kommer til Norge med spørsmålet på ny.