Islamsk tradisjonalisme og reaksjonære handlinger fra enkeltpersoner i muslimske innvandrermiljøer, utnyttes for tida til et korstog mot innvandrere fra muslimske land. Skinnhellige politikere og enkelte forskere overgår hverandre i å stille nye krav til innvandrere. Det er populært i dag å kreve at om de ikke oppfører seg som forventet «kaster vi dem ut». Det skapes også nye teorier for å forklare muslimers oppførsel. Den nederlandske høyrepopulisten Pim Fortuyn fikk betydelig mediadekning for sin teori om at «de er for forskjellige fra oss fordi de ikke har vært gjennom opplysningstida». Denne ensidige propagandaen er med å forsterker bildet av «vi, de siviliserte og muslimer som de primitive». Det er mye som kan sies om denne forestillingen, blant annet at «vi», de siviliserte har en imponerende evne til å glemme egen historie og egne overgrep. Men det som særlig opptar meg for tida er vår evne til å fraskrive oss ethvert ansvar for verdens tilstand. Har vi, de rike landa, noe ansvar for at millioner tvinges på flukt? Har vi noe ansvar for at moderniseringsprosessen har stanset opp i mange 3. verdensland slik at millioner har funnet tilbake til religiøse og patriarkalske fellesskap?