I flere måneder har Arbeiderpartiet prøvd å forstå hva som gikk galt ved stortingsvalget. Gjennom havarikommisjoner og selvransakelser har partiet håpet å finne svaret. Analysene er mange. Noen mener at nederlaget skyldes alt for mange reformer og at folk er lei av avgifter. Andre at partiet i regjering var for utydelig og uklart. Noen skylder også på media. Jeg tror Arbeiderpartiets problemer er langt mer omfattende enn dette. At vi er uklare kan jeg nok være enig i. For å være uklar er for meg det samme som å vegre seg for å ta standpunkt. Det mener jeg Arbeiderpartiet har hatt store problemer med. For det holder ikke å gjøre ting nesten. Folk forventer at når vi sier at vi skal ruste opp skolebyggene, så gjør vi det – i stedet for å snakke i vei om noen låneordninger som ingen forstår. Men det dreier seg om mer enn det. Valgnederlaget skyldtes ikke noen få enkeltfaktorer. For det handler ikke om en momsreform eller enn annonsekampanje hvor vi fortalte velgerne om alt vi har gjort galt. Det handler om hvordan partiet har utviklet seg over tid.