Han har et fullt fortjent rykte som en av norsk musikks aller mest egenrådige karakterer. Men for Tommy Tee er musikk i høyeste grad en kollektiv greie.

– Den følelsen, den husker jeg, og den var frustrerende. Helt middelmådige, eller la oss være ærlige her; under middelmådige folk som driver og maser på MEG om at jeg skal hjelpe dem?! Hvordan skulle jeg gjøre det, jeg hadde såvidt begynt selv? Det ser man jo i dag, nesten tjue år seinere, jeg føler at jeg fortsatt bare er halvveis på veien i dag. «Hæ? Du vil at jeg skal åpne dører?» Fint det, men kanskje du kan lære deg å rappe ordentlig først, og kanskje lage litt kulere beats? Kanskje man kan skjerpe seg sjøl, bare litt, først? Det gjelder forresten alltid, til enhver tid i livet, for alle: prøv å skjerp deg litte grann! Bare! LITT!