Doktorgradsstipendiat Hannah Løke Kjos ved Universitetet i Oslo skriver i Klassekampen 16. oktober at det blir avsatt for små tidsressurser til undervisningsoppgavene, og at hun derved ikke har annet valg enn å jobbe gratis på fritiden. Dersom hun bruker av forskningstiden, risikerer hun å ikke bli ferdig med doktorgraden sin.

Vår erfaring, fra Fakultet for helsevitenskap ved Oslomet, er at dette ikke bare gjelder doktorgradskandidater med undervisningsplikt, men alle undervisnings- og forskningsstillinger, det vil si lektorer, førstelektorer, førsteamanuenser og professorer.

Arbeidet er delt opp i undervisningsrelaterte oppgaver (55-100 prosent) og forskningstid (0-45 prosent, basert på stilling og tidligere forskningsproduksjon). Det blir avsatt en fast tidsressurs til undervisningsoppgaver, og som Kjos beskriver, er det oftest for lite i forhold til tiden det tar. Dersom vi bruker av forskningstiden, så må vi forske tilsvarende mindre, publisere færre artikler og kan dermed bli tildelt færre tidsressurser til forskning i neste omgang. De fleste velger derfor å bruke av fritiden der det trengs for å gi studentene god undervisning.

Et annet eksempel er at veiledning av bachelor-, master- og ph.d.-kandidater er en del av undervisningsoppgavene og skal tildeles egne tidsressurser. Ved vårt fakultet blir det ikke avsatt tidsressurser til veiledning av ph.d.-kandidater, til tross for at programplanen slår fast at kandidatene har rett til 210 timer veiledning, og Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Oslomet beskriver hva veiledningen skal inneholde.

Gjeldende retningslinjer for arbeidsplaner ved Oslomet ble godkjent i 2019 og er tydelige på at veiledning av ph.d.-kandidater er en undervisningsoppgave – og ikke en forskningsoppgave. På tross av det har vi fått beskjed om at veiledningen skal gjøres i forskningstiden – over to år etter at retningslinjene ble vedtatt – fordi fakultetet ikke har tatt høyde for dette i budsjettering og planlegging.

Vår forskningsgruppe har ni stipendiater, det vil si 450 timer ph.d.-veiledning årlig som skulle vært avsatt som undervisningstid. Fakultet for helsevitenskap har 129 ph.d.-kandidater, så her er det store summer å spare ved å la være å forholde seg til retningslinjene og legge det over på forskerne, som ofte må ta det som gratisarbeid.

Hannah Løke Kjos spør hvor mye det er meningen at hun skal jobbe gratis. Det er ikke meningen at arbeidstakere skal arbeide gratis på fritiden. Derfor må vi kreve at universiteter og høyskoler avsetter de tidsressursene som skal til for at studentene våre får den undervisningen og veiledningen de har krav på. Dersom ikke universitetene følger opp, så får vi heller stoppe sensuren midt i bunken og slutte å undervise når vi har brukt de tidsressursene som er tildelt.