Lou Reeds klassiker «Coney Island Baby» kan lære oss mye om mannen og myten. Sangen, som kom i 1975, er nå del av hyllestplata «The Power of the Heart».

Medfølelse, baby

SOLBRILLER PÅ: Lou Reed i 1975, under en minnestund for skuespiller m.m. Eric Emerson, som døde i en sykkelulykke. I bakgrunnen til høyre: Rachel Humphreys. Foto: Allan Tannenbaum/Getty Images

Mye metamfetamin – fortrinnsvis Desoxyn, ifølge biograf Will Hermes – i en raus miks med Johnnie Walker-whisky: Midt på syttitallet levde Lou Reed ekstra hardt og vilt, selv for outrert rockestjerne å være. Et par år etter et kortvarig ekteskap og det kommersielle sologjennombruddet til «Walk on the Wild Side», var den tidligere Velvet Underground-frontmannen og musikalske banebryteren blitt upåliteligheten selv, både live og på plate. Han hadde et giftig forhold til musikerkollegaer, bransje, presse og eget publikum. Dessuten hadde han en ny samboer, som var det drøyeste av alt, skal vi tro samtidas til dels groteske karakteristikker av transkvinnen Rachel Humphreys. Hun var Reeds «constant companion» på denne tida, hans mest mystiske muse og en partner som satte ham på sporet av … noe.

Musikkmagasinet