Jonas Henmo

Tom Henning Bratlie

#fff

I går la Høyre fram sitt alternative statsbudsjett. Hvis dagens meningsmålinger slår til i valget neste år, kan det ses på som et slags utkast til hvordan landets neste regjering vil prioritere.

– Dette er ting vi kan gjennomføre når vi kommer i regjering, sier Høyre-leder Erna Solberg.

De største budsjettgrepene til Høyre er på skatt. Partiet vil kutte skattene med totalt 28,5 milliarder kroner. Det inkluderer å:

Bruke 8,1 milliarder kroner på å halvere formuesskatten på såkalt arbeidende kapital.

Bruke 8,6 milliarder kroner på å kutte inntektsskatten. De med inntekt på mellom 450.000 og 800.000 kroner får 3000 kroner mindre i skatt. De med inntekt over 920.000 kroner, får ikke skattelette, mens de som tjener under 150.000 kroner, slipper skatt.

Skrote regjeringens forslag til innstramming av exit-skatten, og redusere satsen på lakseskatten fra 25 til 15 prosent.

For å få råd til skattelettene går Høyre inn for en lang rekke kutt. De vil øke maksprisen på barnehager, som Ap/Sp-regjeringen har redusert. Høyre vil i stedet gi gratis kjernetid for familier og aleineforeldre med inntekt under 800.00 kroner og øke barnetrygda for barn under seks år.

Det betyr at mange barnefamilier som har gjennomsnittlig inntekt, vil få dyrere barnehagepris hvis Høyre kommer til makta. Men Solberg påpeker at de samtidig vil få mindre inntektsskatt.

Jeg sier ikke at det går dårlig ­i norsk økonomi. Det går ganske bra.

Går for store skattekutt

Pål Hellesnes

Snorre Skage

Bjørn Kristiansen

Ida Søraunet Wangberg

#000

30 år siden Norge sa nei til EU – hva sier folk i dag?

Klassekampen har snakket med mennesker på begge sider av EU-saken, 30 år etter folkeavstemningen.

Hva er ditt sterkeste minne fra EU-kampen i 1994? 

Det blåser opp til ny EU-kamp. Hva er annerledes nå?

30 år med EU-kamp

«Nei-dronningen» vil ikke ha æren: – Jeg var bare en av mange

Seint på kvelden 28. november 1994 ble det endelig klart: Nei-sida kom til å vinne. På filmopptak fra Nei til EUs store valgvake kan man se daværende Sp-leder Anne Enger (da Lahnstein) gå opp på scenen, til massivt jubelbrus. Kvinnen som av mange medier ble omtalt som «Nei-dronninga», ser glad ut. Men også kanskje litt brydd?

– Vi holder oss ikke med dronninger i nei-bevegelsen, sier hun til Klassekampen når vi møter henne tretti år seinere.

– Jeg er takknemlig for alt jeg har fått være med på, og har blitt tillagt for mye ære. Jeg er en person som er lagspiller og var ikke glad for å bli kalt dronning.

– Det var selvfølgelig veldig hyggelig. Men jeg er ikke sånn hæla i taket. Det som var viktig for meg, er at det var folkebevegelsen, Nei til EU, som hadde regien. Jeg var bare en av mange, sier Enger.

Og mange var det, både på ja- og nei-sida, som var med på den kanskje største politiske kampen i nyere norsk historie.

Da Norge endte med å ikke bli med i EU, var det et trendbrudd – våre nordiske naboland ble med, og siden har mange andre land sluttet seg til. EU er i dag 27 medlemsland med til sammen 450 millioner innbyggere.

– Jeg skjønner jo at folk synes det er fint med en del av dette. Men for meg er det riktigere å tenke at samarbeid nedpå er best for mennesker. Vi må absolutt ha internasjonalt samarbeid, og samarbeid med EU, vi har aldri isolert oss. Men vi ønsket ikke en union, sier Enger.

– Det var folkebevegelsen, Nei til EU, som hadde regien. Jeg var bare en av mange

Anna Krokene

– Skal vi dilte etter USA eller rette opp verdensorden, spør forsker Iver B. Neumann.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har sørget for at Norge står stadig mer isolert i verdenspolitikken. Det hevder professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo.

Hun mener Eides utenrikspolitiske linje svekker Norges nasjonale interesser på flere måter:

Ved å føre en for Israel-kritisk politikk har regjeringen ødelagt forholdet mellom Norge og Israel.

Han har prioritert Midtøsten-konflikten høyt, til tross for at den er langt mindre viktig for Norge enn krigen i Ukraina.

Eide fører en moraliserende utenrikspolitikk, for eksempel ved å kritisere at USA har gitt klarsignal til ukrainsk bruk av antipersonellminer.

Summen er at Norge beveger seg bort fra politikken som vestlige land er enig om i internasjonal politikk, skriver Matlary i en e-post til Klassekampen.

«Eide har beveget norske posisjoner vekk fra den vestlige konsensus ved å anerkjenne Palestina og ved å signere opprop mot eksport av våpen til Israel sammen med Russland og Kina – men uten vestlige land.»

I en stadig mer usikker verden har ikke en småstat som Norge råd til å drive egenmarkeringer. Hun peker på at Norges motstand mot antipersonellminer er velkjent, og at Eide derfor kan spare seg å gå offentlig ut mot at Ukraina tar i bruk våpenet.

Også venner kan gjøre ting vi er uenige i.

Går ut mot Eides linje

Åse Brandvold

Siv Johanne Seglem

Mustafa Hasan ble kjent for sin kamp for opphold i Norge. Nå drar han til Palestina for å lage film.

– Jeg har litt nerver. Jeg skal ikke lyve.

Mustafa Hasan smiler forsiktig når vi møter han og vennen Kjartan Kielberg Øvreås i Øvreås sitt studio på Grønland i Oslo.

I dag setter de seg på et fly til Jordan sammen med vennene Rohat Ciftici og Turpal Dargber.

Fra Jordan skal de reise inn på Vestbredden for å møte palestinske ungdommer og undersøke hvordan folk lever livene sine under krig.

Det har blitt mulig fordi de har fått inn nærmere 109.000 kroner til Spleisen for prosjektet, som de har kalt «Palestinas unge stemmer». Mer enn 600 personer har bidratt.

– Det er over 600 personer som er med å lage denne dokumentaren, sier Øvreås med et smil.

I tillegg samarbeider de med Palestinakomiteen, som har sponset de fire vennene med krigsforsikring. Reisa skal resultere i en tv-serie på mellom fem og åtte episoder. Øvreås har ansvaret for regien.

Hvor den skal sendes, er ennå uklart. De to kameratene sier de ikke har gjort avtale med noen ennå, men at de har vært i dialog med flere plattformer, der iblant NRK og TV2.

Tar med kamera og kamerater til hjemlandet

Tidlig på 2000-tallet kalte Avisa Ny Tid utlendingsinternatet på Trandum for «Norges Guantánamo». De viste til USAs interneringsleir i militærbasen i Guantánamo Bay.

Mads Andenæs, professor i rettsvitenskap og tidligere FNs spesialrapportør for vilkårlig fengsling, mener sammenlikningen fortsatt står seg.

– Parallellen holder når det gjelder at vi har laget et juridisk hull der vanlige rettssikkerhetsgarantier ikke gjelder, sier Andenæs.

Det er Politiets utlendingsenhet (PU) som drifter utlendingsinternatet på Trandum. Andenæs viser til at PU ikke er underlagt en politimester eller påtalemyndighet ved Riksadvokaten.

– De kan pågripe etter utlendingslovens bestemmelser der utlendingen ikke har de rettssikkerhetsgarantiene som ellers gjelder for frihetsberøvelse, sier han.

PU er uenig i kritikken. Leder for juridisk seksjon Jon Andreas Johansen skriver i en e-post til Klassekampen at sjef for PU har myndighet som politimester:

«Det gjelder de samme rettssikkerhetsgarantier ved frihetsberøvelse etter utlendingsloven som ved frihetsberøvelse etter straffeprosessloven».

Natt til 31. oktober ble Nagga Hailemichael pågrepet på gården sin på Røros av politiet og sendt til PUs utlendingsinternatet på Trandum, like ved Gardermoen flyplass, der han fortsatt er internert.

Stortinget må ­forby at uten­landske makter får anledning til å ­operere på den måten.

Sammenlikner Trandum med Guantánamo

Aktuelt

Aleksander Åsnes

Anniken Mohr

– Spennande, seier sjefredaktør Trine Eilertsen om da ho mingla med Bilderberg-gruppa på eit luksushotell i Sveits. 

– Var det stas då du vart spurt om å vere med på Bilderberg-gruppa sin årlege konferanse i 2017?

– Ja, det var jo spennande. Det er spennande på grunn av kven som er der. Eg er ikkje skrudd slik saman eg blir trekt mot store arenaer, raud løpar og glitter og glans. Det er ikkje det som fascinerer meg med Bilderberg. Det er det å få høve til å prate med folk som er tett på problemstillingar som eg er oppteken av.

– Det er mykje mystikk knytt til Bildeberg, særleg fordi det er som mykje som er hemmeleg rundt det. Det er altså nokre av dei rikaste og mektigaste i verda som samlar seg saman på veldig dyre og luksuriøse hotell rundt om i Europa og Nord-Amerika for å prate og diskutere. Du må vere invitert for å få kome dit, og det er berre kring 150 stykk som blir nøye utvald kvart år. Korleis vil du skildre det?

– Eg opplevde det som eit samleband av samtalar som hadde vore veldig vanskeleg for meg å få tilgang til på andre måtar. Det var interessant for meg som kommentator. Eg tykte det var nyttig. Det var sentrale folk frå ulike etterretningstenester, frå det militære og frå det politiske.

– Og så er det veldig tunge næringsinteresser? Nokre av dei rikaste og mektigaste i verda møter statsapparatet og kan leggje nokre av premissane for samfunnsdebatten?

– Det er næringslivsfolk der, ja. Då eg var der, diskuterte vi mykje Kina og Russland. Det var jo få år etter invasjonen av Krym og veksta til IS. Så det året var det mange frå etterretninga og frå det militære. Eg opplevde det som ein stad med mykje usemje. Det var til dømes mykje usemje rundt om det var riktig å invitere Ukraina inn i Nato.

– Og du har ikkje lov til å ta med deg det som blir sagt ut av rommet?

– Du kan referere det som blir sagt, men du kan ikkje seie kven som har sagt det. Eg tykte det var veldig interessant. Kven er det som seier kva? Kva er relasjonane mellom dei som seier ulike ting? Når eg då skal analysere nyheitssaker som kjem seinare, så er det ein kjempenyttig bakgrunn å ha med seg.

– Men så kan det jo hende at du blir så imponert av dei veltalande folka, det luksuriøse hotellet og den gode maten, og at desse elitane klarer å påverke deg til å sjå verda frå deira perspektiv?

Det er eit samleband av samtalar som hadde vore vanskeleg å få tilgang til elles.

Med dei som styrer verda

Anniken C. Mohr

– Ikke baser politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre, oppfordrer digitalstrateg Morten Søby.

– Du regnes som den som fikk digitale ferdigheter inn som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Nå kan den bli skrinlagt, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Hva tenker du?

– Jeg tenker at det er synd at politikerne gjør skolen til en slagmark for personlige utspill. Nordtun har kanskje glemt at Arbeiderpartiet i 2016 ville gi 632.000 elever rett til et nettbrett? Det var Trond Giske som gikk i spissen for det. Nå sier digitaliseringsministeren på «Dagsnytt 18» at det er Høyre som har delt ut Ipad-er i skolen.

– Arbeiderpartiet har svikta i dette spørsmålet også?

– Poenget er at det er en hån at politikere stadig går ut og sier at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør en dårlig jobb. De forholder seg til en læreplan som de forsøker å gjøre det beste ut av. Veldig mange får også til en balansert bruk av digitale læremidler og bøker og får ganske gode resultater. Jeg har mye kontakt med skoleeiere, skoleledere og lærere. Ingen av dem har tenkt å stemme Arbeiderpartiet. De føler seg dolket i ryggen.

– Skjermbrukutvalgets rapport har skapt debatt denne uka, og det virker som om kunnskapsministeren helst vil legge den i skuffen. Men du liker den. Hvorfor?

– Den er kunnskapsbasert. Skjermbrukutvalget sier at man må ha en balanse mellom skjermbruk og bok og anbefaler å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Jeg håper kunnskapsministeren, som er så opptatt av lesing, faktisk vil lese den og forstå den og ikke basere politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre.

– «At ‘skjermbruk’ og ‘skjermtid’ i det hele tatt forekommer, i forbindelse med en norsk offentlig utredning, er et lavmål. Det er et begrep fra aktivistiske foreldre», sa du til Morgenbladet da utvalget ble nedsatt

– Jeg mente, og mener, at man ikke kan drive politikk basert på bekymring fra foreldre, som ikke regulerer barn og unges skjermtid hjemme. Det eneste stedet hvor det er en regulering, er skolen. Man kunne heller hatt et skjermbrukutvalg for foreldre.

Så foreldrene har skylda for at barn er mye på skjerm?

Hvis kunnskaps­ministeren klarer å konsentrere seg, kan hun lese dette høyt for stats­ministeren.

Skuffet over digital brems

Christian Tybring-Gjedde ser lyst på USAs framtid.

– Kvifor gjorde Trump eit brakval natt til onsdag?

– Amerikanarar føler at dei har blitt framande i eige land, og at dei blir snakka ned til av eliten. Dei kjenner seg ikkje att i den globalismen som går føre seg i verda. Eg trur òg at dei føler at levestandarden fell, innvandringa aukar og kriminaliteten aukar. Samstundes er det 

og mannlege utøvarar i kvinnelege sportar. Dette er små ting isolert sett, men samla sett blir det stort. Det er eliten i Washington som køyrer på med ein agenda som folk ikkje forstår, og som dei ikkje er ein del av. Det er difor Trump vinn.

– Trump snakkar mykje om å få industrien tilbake til USA, og han skal gjere det med høge tollmurar. Trur du han vil lukkast med det?

– Ja. Han snakkar ikkje om frihandel som noko positivt. Han meiner at USA taper på det, og det er jo sant. Den vanlege amerikanske arbeidaren må jobbe to skift for å få råd til mat. Det kjem han til å gjere noko med. Så kan det hende at det blir litt dyrare å produsere i USA, men det er ingen tvil om at arbeidsplassar kjem tilbake til USA. Eg likar den bodskapen. Eg trur internasjonale bedrifter kjem til å komme tilbake til USA, og at det blir eit veldig stort skifte i historia.

– Er det ikkje positivt for verda at ting blir produsert der det er billegare å produsere dei?

– Nei, handelsliberalisme er ikkje positivt. Det har fått børsane til å vekse, men det har ikkje skapt betre liv for arbeidarar i USA. Tvert om. Dei har blitt fattigare og fått dårlegare liv av at industrien har blitt flytta ut. Det vi har sett i praksis i USA, er at den påståtte «trickle down»-effekten ikkje har fungert. Dei store selskapa har tent på å flytte ut industrien til billege land, men folket har ikkje tent på det. Når det gjeld korleis dette skiftet til Trump vil påverke verdsøkonomien, så trur eg uansett at USA er viktigare for verda enn verda er for USA.

– USA skaper vekst, innovasjon og dei mest moderne selskapa. Det er USA som driv verda framover.

– Fleire av Trumps næraste støttespelarar har kalla han fascist. Er ikkje det urovekkjande?

Trump er ikkje fascist. Han er handlekraftig.