- Det er klart dette er diskriminering av somaliere.

Forfatter Amal Aden er opprørt. Hun er engasjert i arbeidet mot kjønnslemlestelse, men mener myndighetenes kontrolltiltak diskriminerer somaliere.

Har diskriminert

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte i forrige måned med at barnevernstjenesten i Oslo handlet i strid med diskrimineringsloven da de besluttet å tvangsmessig underlivsundersøke en norsk-somalisk barneskoleelev som viste seg å ikke være kjønnslemlestet. Bakgrunnen var en bekymringsmelding fra skolen hun gikk på, om at jenta hadde utagerende atferd. Mulig kjønnslemlestelse var et av flere momenter skolen trakk fram som årsak til atferden. Det ble åpnet barnevernsak, og etter å ha møtt foreldrene, vurderte barnevernet det slik at de var i stand til å følge opp jentas atferdsproblemer på en forsvarlig måte. Men barnevernet hadde ikke tillit til foreldrene når de sa at de var imot kjønnslemlesting, og ikke hadde til hensikt å gjøre det mot sin datter. Dermed beordret de underlivsundersøkelse. Ifølge LDO var den eneste grunnen til at barnevernet fant grunn til å mistenke at jenta var kjønnslemlestet, var at hennes foreldre var fra Somalia. Barnevernstjenesten har klagd uttalelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Gjennom Espen Hansen ved Kommuneadvokaten sier de til Klassekampen at de beordret undersøkelsen fordi de har plikt til å opplyse om en mulig kjønnslemlestelse. Det er straffbart å ikke overholde plikten. De vil ikke kommentere påstanden om at de skulle ha gjort dette utelukkende fordi familien var fra Somalia.

Strengt lovverk

- Man må gjøre alt man kan for å unngå tvang. Barnevernet har en jobb å gjøre. Nå er tilliten på et lavmål. Arbeidet mot kjønnslemlestelse er satt tilbake, sier Amal Aden.

Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, som går ut ved nyttår, har satset mye på en effektiv håndheving av lovverket. Og det er strengt. Helsepersonell, yrkesutøvere, ledere i trossamfunn og ansatte i barnehage og skole har plikt til å melde ifra til barnevernet dersom det er fare for kjønnslemlestelse. Og barnevernet gis vide fullmakter til kontroll når de får inn en bekymringsmelding. Etter loven kan de uten samtykke fra foreldrene, umiddelbart fatte et midlertidig akuttvedtak om å plassere jenta utenfor hjemmet. Samtidig kan de kontakte politiet for å få inndratt pass for å forhindre at familien reiser ut av landet.

Men det er ikke bare i tilfeller hvor det er fare for at kjønnslemlestelse kan skje, at barnevernet kan gjøre slike inngripende tiltak. Også i de tilfellene de får en bekymringsmelding om en jente kan ha blitt omskåret, kan de bruke tvang. Dersom foreldrene ikke vil at hun skal undersøkes, kan de reise sak for Fylkesnemnda, som kan vedta at jenta skal gjennomgå nødvendig medisinsk undersøkelse, og barnevernet kan overta omsorgen for jenta, slik at undersøkelsen kan finne sted.

«Heksejakt»

I løpet av de to og et halvt første årene av handlingsplanen ble avvergelsesplikten benyttet i 17 akutte tilfeller, viser en oversikt fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Noen historier hvor barnevern og politi har beordret tvangsmessige undersøkelser har også blitt omtalt i media, som da politiet i Bergen varetektsfengslet et somalisk foreldrepar, mens døtrene ble undersøkt på Haukeland sykehus. Jentene var ikke omskåret.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering OMOD har kalt innsatsen mot kjønnslemlestelse for «heksejakt på somaliere». De har fått mange henvendelser fra foreldre, og mener barn kontrolleres ut ifra hvilken etnisitet de har (racial profiling).

LDO har bedt om innsyn i elleve saker hvor barnevernet har beordret undersøkelse av jentebarn på Ullevål sykehus. Men de har ikke fått innsyn i bakgrunnen for hvorfor undersøkelsen ble gjort, og har dermed heller ikke konkludert om det kan være snakk om diskriminering.

Rasistisk underlivssjekk?

- I likhet med alle gutter, bør også alle jenter uansett etnisk bakgrunn, få en underlivssjekk hos helsesøster på barneskolen. Slik bekjemper vi kjønnslemlestelse, ikke ved å fengsle foreldrene og tvinge barna, sier Amal Aden.

Helsedirektoratet ba om å utrede obligatorisk underlivsundersøkelse i 2005, og frarådet det. Det har heller ikke blitt politisk flertall for en slik løsning. I stedet innkalles barn med foreldre som kommer fra såkalte risikoland, til frivillig sjekk. 193 har fått invitasjon, og kun 6 har takket ja.

Klassekampen kjenner til at Helsedirektoratet nå ser det som en utfordring at foresatte opplever det stigmatiserende å få tilbudet, og at invitasjonen ikke oppleves som frivillig.

Den norske handlingsplanen mot kjønnslemlestelse har vakt internasjonal oppmerksomhet, fordi den retter tiltakene mot spesielle etniske grupper. FNs rasediskrimineringskomité krever en oppdatert evaluering av handlingsplanen for å se hvordan den ivaretar jentenes rettigheter, uten å stigmatisere jenter fra visse minoritetsgrupper.