EU-ungdom for veto

KRITISK: Lederen i Europeisk Ungdom, Liselotte Lunde, mener EØS-avtalen er udemokratisk:- Norske ministre er på mange måter redusert til lobbyister i EU-systemet. Det er ikke slik det burde være - vi burde kunne ha innflytelse direkte.

Liselotte Lunde, leder i Europeisk Ungdom, mener EUs datalagringsdirektiv krenker personvernet.

- Hensikten med direktivet er antiterrortiltak, men det går for langt, sier hun til Klassekampen.

Hun utfordrer nå regjeringen til å benytte seg av reservasjonsretten, og si nei til å implementere direktivet i norsk lov.

- De må jo kunne gjøre det i en sak der det er så stor motstand. Alle norske ungdomspartier er mot direktivet.

Sløvt

Datalagringsdirektivet har blitt møtt med sterk skepsis fra en rekke organisasjoner, ikke minst fra Datatilsynet, som har kalt direktivet «totalitær lefling». Samtlige ungdomspartier har gått mot innføring av direktivet, og både Frp, Venstre, Sp, SV og Rødt ønsker at Norge skal reservere seg mot det. I en meningsmåling fra Sentio sa 60 prosent av de spurte at de var mot at telefonsamtaler, SMSer og eposter skal lagres i opptil to år, som direktivet krever. Direktivet er nå til behandling i Justis- og politidepartementet.

Lunde mener regjeringen har sviktet tidligere i prosessen.

- Norske politikere har sovet i timen. Det er skikkelig flaut at de ikke deltok i debatten da den gikk i EU for to år siden. Den eneste måten vi kan gjøre noe med det nå, siden direktivet er i strid med personvernet, er å si nei.

Hun ble gjenvalgt på organisasjonens landsmøte, som gikk av stabelen helga 7.-9. mars, og har bakgrunn fra Unge Venstre. Hun mener EØS-avtalen har sterke udemokratiske trekk.

- Vi trenger den for markedsadgang, og det er den som gjør at vi kan reise, bo og studere i hele Europa, men den er svært udemokratisk. Siden 1994 har vi fått 6000 lover og regler tredd nedover hodet, og vi har ingenting vi skulle sagt. Hadde vi vært med i EU kunne vi vært med og bestemt på lik linje med de andre.

Gjennom EØS-avtalen kan Norge delta i prosessen fram mot vedtak av nye direktiver gjennom deltaking i såkalte ekspertgrupper. Når forslagene kommer til avstemning i EUs organer er derimot mulighetene for påvirkning mindre. Ifølge Lunde blir det veldig avhengig av nettverkene til de ansvarlige politikerne.

- Det er veldig sårbart. Jonas Gahr Støre har et utstrakt nettverk, men når han går av, er man tilbake til start igjen. Norske ministre er på mange måter redusert til lobbyister i EU-systemet. Måten de kan få innflytelse på er ved å spise lunsj med folk i EU-systemet. Det er ikke slik det burde være - vi burde kunne ha innflytelse direkte, sier hun.

Ikke redd

Argumentet mot å benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen har tradisjonelt vært at dette kunne sette hele avtalen i fare. Siden Norge ikke har benyttet reservasjonsretten i de 15 årene som har gått siden avtalen trådde i kraft, er det umulig å vite sikkert hva utfallet ville blitt. Lunde er ikke synderlig bekymret for konsekvensene.

- Det blir veldig spennende å se hva slags følger det får for EØS-avtalen. Dersom det skulle føre til at avtalen ryker, vil EU-medlemskapet være rett rundt hjørnet, så det er jeg ikke spesielt redd for.

- Men tror du EU vil si opp EØS på grunnlag av datalagringsdirektivet?

- Det vet vi ikke, siden ingen har brukt reservasjonsretten ennå. Det eneste politikerne sier er at man ikke skal gamble med EØS-avtalen, og at det vil få store konsekvenser. Reservasjonsretten er det som utgjør et lite snev av demokrati i avtalen, og det må vi prøve å bruke.

Hun har liten tro på at regjeringen kommer til å benytte reservasjonsretten.

- Heller ikke Åslaug Haga har turt å bruke reservasjonsretten. Om regjeringen ikke vil bruke den, får vi bare bekreftet at vi er en EU-koloni som implementerer alt.

Gledelig overrasket

Hos Ungdom mot EU blir meldingen om at Europeisk Ungdom vil ha veto mot direktivet mottatt med glede.

- Det er overraskende at Europeisk Ungdom vil bruke vetoretten. I alle andre sammenhenger har de framhevet at det kan sette EØS-avtalen i fare. Men det er jo en positiv utvikling at de ønsker å bruke reservasjonsretten. Den er til for å brukes, sier Tore Syvert Haga, leder i Ungdom mot EU, til Klassekampen.

Han mener det er paradoksalt at en organisasjon som ivrer for EU-medlemskap stiller seg i bresjen for bruk av vetoretten.

- Det er to måter å slippe unna direktivet på, og begge hadde vært utelukket om vi hadde vært medlemmer.

Han henviser til striden om hvorvidt direktivet skal regnes inn i regelverket for det indre markedet, eller om det er en del av EUs justispolitiske samarbeid. I det siste tilfellet vil Norge ikke være forpliktet til å implementere direktivet.

- Lederen i Europeisk Ungdom hevder at vi hadde hatt større mulighet til å påvirke eller hindre direktivet om vi hadde vært EU-medlemmer?

- Det var jo EU-land som stemte mot direktivet, og det nyttet åpenbart ikke. Det er begrenset hvor mye påvirkning man kan ha med en prosent av befolkningen.

Klar for samarbeid

Haga ser positivt på å samarbeide med Europeisk Ungdom i kampen mot direktivet.

- Vi samarbeider med hvem som helst på slike enkeltsaker. Flere av våre lokallag har hatt felles aksjoner med Unge Høyre på denne saken.

Liselotte Lunde tror også et samarbeid kunne vært interessant.

- Det hadde helt klart vært en veldig interessant kombinasjon, sier hun.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg