Sveriges tid som et alliansefritt land er ettertrykkelig over. Tirsdag signerte Sveriges forsvarsminister Pål Jonson en bilateral forsvarsavtale med sin amerikanske motpart Lloyd Austin i Washington i USA. Avtalen likner på den avtalen Norge har med USA, som gir amerikanske soldater utvidede rettigheter på norske militærbaser. I Norge får soldatene uhindret tilgang på egne områder på basene, og de trenger ikke forholde seg til norske lover. Norge får bare en begrenset mulighet til å inspisere utplasserte amerikanske våpen på såkalte omforente områder på Sola, Evenes, Rygge og Ramsund. Sveriges avtale med USA er mer omfattende. Den gir USA tilgang og spesialrettigheter på hele 17 militærbaser, fra nord til sør i landet.
«For Sverige står Nato-medlemskapet på vent.»
Norges avtale med USA er inngått på sida av Nato-samarbeidet. På samme måte er Sveriges avtale ikke avhengig av at landet blir Nato-medlem. Avtalen innebærer at USA kan engasjere seg i situasjoner i Sverige uten å vente på noen beslutning fra Nato. Nato-samarbeidet er USAs måte å ha militær innflytelse over store deler av verden, men landet inngår også direkteavtaler med enkeltland på si. Slik bindes militærinteresser og forsvarsstrategier i enkeltland tett sammen med USAs, også utenfor Nato. For Sveriges del står Nato-medlemskapet uansett på vent. I går utsatte Ungarn nok en gang å stemme over om landet ville ta inn Sverige i alliansen. Tyrkia har heller ikke tatt skritt for å nærme seg noen godkjennelse. Tvert imot bruker landet situasjonen til å presse Sverige i både innenriks- og utenrikspolitikken.
Etter Nato-toppmøtet i den litauiske hovedstaden Vilnius i sommer ble Nato-sjef Jens Stoltenbergs diplomatiske evner hyllet opp i skyene. Han fikk Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å love at Sverige skulle tas inn i Nato. Siden har prosessen blitt trenert, foreløpig uten noen konklusjon. Vi skal ikke se bort fra at det var Erdogan som gikk vinnende ut av den diplomatiske tvekampen i Latvia i sommer. Situasjonen er uansett vanskelig for et Sverige som hadde flagget side uten å ha noen avtale. Veien til å åpne for amerikanske soldater var derfor kort og ukritisk.