Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er hittil sistemann ut i rekka til å kritisere LO-leder Peggy Hessen Følsvik og byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap). Begge har stilt spørsmål ved hvorfor informasjonen om Erna Solbergs aksjeskandale kom ut først etter valget. Og begge har beklaget, sagt at uttalelsene var uttrykk for frustrasjon og ikke ment for å skape mistillit til medienes arbeid. Det arbeidet er tross alt det som har brakt saken fram i offentligheten i utgangspunktet. Likevel forsøker Rotevatn å skvise ennå litt mer saft ut av sitronen. I VG krever han at statsminister Jonas Gahr Støre må på banen for å «få slutt på disse spekulasjonene».
«Vi tåler noen skuffa Ap-topper.»
Rotevatn overser glatt alle beklagelser og oppklaringer. I stedet roper han på pater familias. «Det er ikke akseptabelt. Da må sjefen, altså Støre, si at det må ta slutt», sier Rotevatn, før han leder oppmerksomheten mot USA og Donald Trump på sleipeste retoriske vis. «Det er fort gjort å begynne å tenke på Trump og beskylde folk for å gjøre som ham, men det skal ikke jeg gjøre», sier han. Bildet er tydelig nok for alle: Ap- og LO-toppene plasseres i bås med den delen av det republikanske partiet som forsøkte å omstøte et demokratisk valg og stormet Kongressen. Det er nesten så man får lyst til å be sjefen sjøl, Venstre-leder Guri Melby, rykke ut for å roe ned sin nestleder, men det skal ikke vi gjøre.
Den offentlige debatten tåler noen skuffa Ap-topper. Det er også greit å lure på om avsløringen av aksjehandlene til Erna Solbergs mann ville påvirket valget. Som vi har skrevet tidligere, bør ingen ønske seg at valg skal avgjøres av skandaleoppslag tett på valgdagen. Det beste er om det er de politiske sakene som trekker velgerne til valgurnene. Men at timingen har vært viktig å få grep om, viser ikke minst Høyres egen opphaussing av tidslinja, som partiet brukte dager på å utforme. Norge har en fri presse, og den trenger ingen velsignelse fra statsministeren for å fungere. Norske medier gjør iblant framifrå arbeid. Andre ganger forblir saksfelt mørklagt. Det hender dessuten at frustrasjon over pressa er godt begrunnet. Å late som demokratiet er truet hver gang noen lufter ut litt, blir for dumt.