Mari Skurdal

Ansvarlig redaktørmari.skurdal@klassekampen.no 21 09 30 32

Artikler

Leder21. des.

Mot blåblå storeslem?

Dronningen av norsk politikk ved utgangen av 2024 er Sylvi Listhaug. Lederen av Fremskrittspartiet har ny garderobe, stor selvtillit og vinden i ryggen. På målinger er Frp landets største parti med god margin. På Norstats måling for NRK og Aftenposten denne uka får partiet en 27,7 prosent oppslutning. Også enkeltmålinger fra fylkene viser at Frp treffer noe i tidsånden: Partiet er størst i Rogaland. I Troms får Frp 30,3 prosent oppslutning i Infacts måling for Nordlys, milevis foran andreplassen, Arbeiderpartiet med 19 prosent.

Leder20. des.

Det er på høy tid at Oljefondet trekker ut sine milliardinvesteringer i Israel

I går ble det lansert nok en rapport som retter harde anklager mot Israels krigføring på Gaza fra en anerkjent, internasjonal organisasjon. Bare få uker etter at Amnesty International konkluderte med at Israels framferd på Gazastripa kan defineres som et folkemord, var det nå Human Rights Watch sin tur. Den omfattende rapporten fra organisasjonen slår fast at Israels tilbakeholdelse av vann til befolkningen på Gazastripa er en høyst bevisst og villet handling, som har ført til at tusenvis av palestinere har dødd. Human Rights Watch mener krigføringen utvilsomt er en kollektiv avstraffelse av palestinere, og det er både en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten. Leder i Human Rights Watch, Tirana Hassan, kaller dessuten Israels handlinger folkemorderiske. Israel avviser rapporten med at den er løgn. Til tross for alvorlige anklager fra verdens ledende menneskerettsorganisasjoner, fortsetter USA, Storbritannia og Tyskland å forsyne Israel med våpen.

Leder19. des.

Uten Joe Biden forsvinner ethvert forsøk på å tøyle tek-selskapene

«Aldri har så få selskaper fra ett land utgjort en så stor andel av den samlede verdien til det globale aksjemarkedet», skriver finansredaktør i Dagens Næringsliv Terje Erikstad. Avisa har hentet inn tall fra analyse- og nyhetstjenesten Bloomberg, som viser at den samlede verdien av sju amerikanske teknologigiganter denne uka utgjorde 14,4 prosent av markedsverdien av alle børsnoterte selskaper i verden. De sju selskapene er ikke de eneste i USA som stiger i verdi om dagen. Amerikanske selskaper utgjorde i november i år mer enn halvparten av verdens aksjemarked – for første gang. Dagens Næringsliv trykker en graf utarbeidet av Yale-professor Robert J. Shiller, som viser hvor høyt priset amerikanske aksjer er.

Leder17. des.

Er ledelse metafysikk?

I høst økte regjeringen overføringene til norske kommuner med 4,3 milliarder kroner. Likevel rapporterer kommunene at de står foran omstillinger og kutt i stor skala framover. Nesten 70 prosent av Norges kommunedirektører sier i en undersøkelse fra KS at arbeidet er mer krevende i år enn i fjor. For å unngå kutt vil norske kommuner trenge ni milliarder ekstra, mener KS. Grunnen er at flere trenger lovpålagte oppgaver som sosialhjelp og hjelp av barnevernet. Da bindes budsjettene opp.

Leder12. des.

Ytre høyres iver etter å kaste ut flyktninger er ikke annet enn uverdig hastverk for å oppnå politisk gevinst

Det tok ikke mange timene fra Assad-regimets fall til nyhetsbyråer delte bilder av syriske flyktningene på vei hjem. Bærende på eiendeler og barn strømmet syrere som har bodd midlertidig i Tyrkia og Libanon over grensene til hjemlandet. Mange har levd under elendige, provisoriske forhold mens borgerkrigen i Syria har rast og kan nå endelig gjenoppta sitt gamle liv. Også syriske flyktninger i Europa vil ønske å reise tilbake om den politiske overgangen forløper rolig. Men fortsatt er det usikkert hva slags styresett Syria vil få, og om nye makthavere vil respektere ulike religioner og etniske minoriteter. Dessuten mangler Syria i dag det meste. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi er mer enn 90 prosent av befolkningen avhengig av nødhjelp.

Fokus11. des.

Et demokratisk parti

Hva er alternativet til et Rødt som arbeider innenfor demokratiet?

Leder10. des.

Sykelønna er i spill

LO brøt i går samarbeidet med de norske arbeidsgiverorganisasjonene. Ifølge LO er det en reaksjon på arbeidsgivernes oppførsel under IA-forhandlingene, som brøt sammen forrige uke. LO-leder Peggy Hessen Følsvik viser til lekkasjer fra forhandlingsrommet og hevder også at LO ble satt på gangen i slutten av forhandlingene, mens de andre organisasjonene for arbeidstakere ble tatt med videre. Ifølge LO var dråpen da NHO-sjef Ole Erik Almlid gikk ut i pressen og avlyste partssamarbeidet, uten forutgående prosess. «Det et brudd på alle samarbeidstradisjoner. Det opplever vi som ekstremt uredelig, det er et grovt tillitsbrudd», uttalte Følsvik i går.

Leder7. des.

Rødts plan for makt

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen la i går fram partiets nye strategi for å få politisk innflytelse, og for første gang åpner Rødt for å inngå i en norsk regjering. Riktignok vil partiet bare vurdere regjeringsdeltakelse om det følger av et enormt politisk gjennomslag. Eksempelet partiet selv har lekt med, er en oppsigelse av EØS-avtalen. Det er ikke et realistisk scenario i overskuelig framtid, men det er heller ikke poenget. Snarere handler den nye strategien om å samle partiet om en ny selvforståelse, hvor økt oppslutning veksles inn i politiske gjennomslag. Dagens prinsipprogram, som avviser at Rødt skal kunne innta samfunnets høyeste taburetter, gir lite handlingsrom.

Leder6. des.

Glideflukt

I går slapp Amnesty International en rapport som konkluderte med at Israel har begått og begår folkemord på Gazastripa. Den 300 sider lange rapporten inneholder en gjennomgang av relevant juss og store mengder informasjon, inkludert intervjuer med flere hundre kilder. Til tross for at spørsmålet om hvorvidt Israel begår folkemord er blant de mest potente internasjonale spørsmål om dagen, ble nyheten raskt skjøvet nedover på norske og internasjonale nyhetsnettsider. Den er knapt kommentert av vestlige regjeringer. De har i hurtig tempo etter at Donald Trump vant presidentvalget forsøkt å lande på posisjoner som ikke utfordrer samarbeidet med USA. Både Italia, Tsjekkia, Tyskland og Frankrike stiller nå spørsmål ved om Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som de er tilsluttet, i det hele tatt kan utstede en arrestordre på israelske statsledere. Hva sier Amnesty-rapporten? Den viser hvordan Israel systematisk har drept sivile palestinere, ødelagt infrastruktur og nabolag, gjerne med bulldosere etter at israelske styrker har militær kontroll.

Leder5. des.

Viktigere er det å huske at de som nå klager over formuesskatten, i realiteten skatter langt mindre enn satsen tilsier.

Årets skattelister viser at en god del nordmenn har store og økende likningsformuer. De reelle verdiene særlig formuende mennesker er god for, ligger likevel langt over den skattbare formuen. Bladet Kapital publiserer årlig en liste over Norges 400 rikeste, hvor redaksjonen har arbeidet fram et anslag over faktiske verdier. Den lista har blitt et nyttig verktøy for å få innsikt i hvor mye de rikeste menneskene her i landet egentlig har å rutte med. Avstanden mellom likningsformuen og den reelle formuen er ofte enorm. Hotellkongen Petter Stordalen og barna hans har for eksempel en skattbar familieformue på cirka 1,7 milliarder kroner, mens de på Kapitals liste er ført opp med en formue på 23 milliarder kroner – Kapital samler familieformuen hos familiens overhode. Året vi snart legger bak oss, har vært tungt preget av debatt om formuesskatt.

Leder3. des.

SV har all grunn til å være fornøyd med sine gjennomslag.

I budsjettforhandlinger med regjeringen har SV fått gjennomslag for å frede havbunnen mot mineralvirksomhet ut 2025. Det er en oppsiktsvekkende seier, all den tid regjeringen har lagt mye prestisje i å åpne havbunnen for leting etter blant annet kobber, sink, kobolt og litium. En kartlegging anslår at det ligger metaller og mineraler verdt milliarder under havbunnen utenfor Norskekysten, men både Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet har slaktet planene i sine høringssvar. Det har også en samlet miljøbevegelse, som ikke anerkjenner regjeringens argumenter om at slik gruvedrift er nødvendig for det grønne skiftet. Likevel har regjeringen kjørt på. Den foreløpige bremsen er derfor en stor seier for SV.

Leder30. nov.

Hvem er de uansvarlige?

Vi har alle følelsen av å leve i en oppbruddstid om dagen, men få vet å bruke en slik anledning til egne formål som borgerlige forståsegpåere. De siste ukene har de gått til et samlet angrep på regjeringen fordi den fører en utenrikspolitikk som ikke er hundre prosent i takt med USA og Nato. Påstanden er at vi ikke kan koste på oss å være prinsipielle i utenriksspørsmål i vår tid – til det er den for utrygg. Professor Janne Haaland Matlary, VGs Hanne Skartveit og Civita mener tida er inne for å logre mer for USA. Det er en øvelse de selv mestrer til fulle – de støtter USAs katastrofale kriger jevnt og trutt. Når regjeringen markerer noe mer selvstendighet og prinsippfasthet idet landminer og folkerett i Palestina kommer på bordet, er de forutsigelig nok raskt framme med pisken: Marsjer i takt! På torsdag, 30-årsdagen for det norske nei til EU i 1994, ringte alarmklokkene skingrende og høyt igjen.

Leder28. nov.

Folket sa nei mot alle odds

Historiker Finn Olstad reflekterer i et intervju her i avisa tidligere i år over det eksepsjonelle ved neiet til EU for 30 år siden. «EU-kampen på 1990-tallet – det er jo ingen som egentlig har skjønt hvordan det kunne skje. Alt lå til rette for at det skulle bli ja, så ble det nei, nesten nøyaktig som i 1972. En blåkopi. 95 prosent av kommunene fikk det samme flertallet i 1994 som 22 år tidligere. Alt var endret, men folk stemte likevel helt likt.

Fokus27. nov.

Doble fortellinger er symptomatisk for den nye høyresida

Den populistiske høyresida er i opposisjon og posisjon samtidig. Det er en utfordring for politiske motstandere.

Leder26. nov.

Hvordan mener Hanne Skartveit at folkeretten kan forsvares?

I to kommentarer forrige uke angripes Arbeiderpartiets utenrikspolitikk i harde ordelag. Bakgrunnen er regjeringens politikk overfor Israel og Palestina, hvor Norge det siste året har handlet annerledes enn USA og en rekke andre vestlige land har gjort. Blant annet har Norge anerkjent Palestina, og tidligere denne måneden skrev Norge under på et brev til FN sammen med 51 andre ikke-vestlige nasjoner. Det tar til orde for boikott av våpen til Israel som kan bli brukt på Gazastripa. I en kronikk i Aftenposten hevder Civitas Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke at Arbeiderpartiets tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk med dette «har brutt sammen. «I en farlig tid sender det feil signal til våre allierte når Norge handler i strid med det vestlige interessefellesskapet», skriver de to – og omtaler regjeringens politikk som uansvarlig. VG-kommentator Hanne Skartveit gjentar i helga de samme poengene, men legger til utenriksminister Espen Barth Eides kritikk av USAs beslutning om å sende landminer til Ukraina.

Leder23. nov.

Må betale sin klimagjeld

FNs 29. klimakonferanse skulle etter planen vært ferdig fredag, men som vanlig strekker forhandlingene seg inn i den påfølgende helga. Det er ikke så rart, for det er store saker som ligger på bordet i Baku i Aserbajdsjan og høyst uensartede land som skal bli enige om fordeling av store summer. Avtalen toppmøtet skal forsøke å bli enige om, handler om klimafinansiering. Målet er å skape et snev av rettferdighet i en urettferdig verden, ved å la rike, industrialiserte land betale for at fattigere utviklingsland skal kunne bygge ut energi og industri uten store utslipp. Men hvor mye skal rike land betale? Hvilke land er egentlig rike og industrialiserte – bør også voksende økonomier som Kina, Sør-Korea og India bidra mer? Forhandlingene har også åpnet for at land og private firmaer deler på regningen. Da Klassekampen gikk i trykken, var toppmøtets første konkrete sum lagt på bordet.

Leder19. nov.

En gang var nettverk som Bilderberg arbeiderbevegelsens motpol

I 2013, da Jens Stoltenberg var statsminister i Norge, rykket det irske lavprisselskapet Ryanair inn en annonse i VG med budskapet «Unngå Jens Stoltenberg – fly Ryanair!» Ryanair var sett på som en notorisk versting av norsk fagbevegelse, og LO boikottet flyselskapet. Statsministeren uttalte i den forbindelse at han aldri kom til å fly med Ryanair, og annonsen var et svar på utspillet. Som leder av Norges sosialdemokratiske parti, var det naturlig at Stoltenberg støttet LO og ikke fryktet konflikt med et firma kjent for lav skattevilje og sosial dumping. Nå, elleve år seinere, er tonen en ganske annen. I går ble det kjent at Jens Stoltenberg blir leder i styringsgruppa i elitenettverket Bilderberg. Med seg i denne gruppa får Stoltenberg blant andre Michael O’Leary, sjefen i Ryanair.

Leder16. nov.

Alarmen må gå på Folkets hus

«Frp knuser glasstaket» er overskriften på Pollofpolls sak om ukas VG-måling. Der blir Fremskrittspartiet målt til landets største parti med en oppslutning på 22,4 prosent, foran Høyre på 20,9 og Arbeiderpartiet på 19 prosent. Frp henter velgere fra både Høyre og Ap, men også fra sofaen. Alt tyder på at Sylvi Listhaug er i siget, og selvtilliten formelig oste da hun i går angrep selveste LO for å ikke tale medlemmenes sak. Det er Frps våte drøm å få LO-medlemmene til å gjøre opprør mot det fagligpolitiske samarbeidet arbeiderbevegelsen har holdt seg med i hundre år. Frps partistrateger vet at oppslutningen om høyresida vokser blant LOs medlemmer.

Leder15. nov.

Møtte seg selv i retten

Forrige uke ble det avsagt en oppsiktsvekkende dom i Skjønnsretten, en særdomstol for tvistesaker under plan- og bygningsloven. Partene i striden er Oslo kommune og Oslo kommune, gjennom sitt underliggende selskap Hav Eiendom AS, og den handler om prisen for en skoletomt. I 2003 ble en tomt rett nord for Sørenga avsatt til skole. Men samme år ble også Hav Eiendom etablert, et aksjeselskap heleid av det kommunale foretaket Oslo Havn. Eiendommene i Bjørvika og på Sørenga ble overført til det nyetablerte AS-et. Og her starter problemene.

Leder14. nov.

USAs støtte fortsetter

13. oktober sendte Biden-administrasjonen et brev til Israels myndigheter. Brevet var signert utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin og framsatte en rekke konkrete krav om å slippe nødhjelp inn på Gazastripa og unngå tvungen flytting av folk. Brevet var også utstyrt med en frist: Hvis ikke kravene var innfridd innen 30 dager, ville USA rulle tilbake militær støtte. Var den nye, strenge tonen uttrykk for en reell vilje til å stanse støtta til Benjamin Netanyahu, eller et forsøk på å tilfredsstille amerikanske Palestina-aktivister før valget? Tirsdag denne uka gikk fristen ut. I en rapport viser åtte humanitære organisasjoner at Israel ikke har rettet seg etter de amerikanske kravene.

Fokus13. nov.

Kunnskap er mer enn forskning

Vi må slutte å se på forskere som uhildede eksperter.

Leder12. nov.

Banale råd om skjermbruk

Det regjeringsnedsatte skjermbrukutvalget har skrevet en grensesprengende naiv rapport. I møte med en digital virkelighet med mange dokumenterte negative konsekvenser, foreslår utvalget knapt noen tiltak av betydning. Aldersgrenser er det Tiktok, Meta og Snapchat som skal sette. Skjermbruken bør være balansert – hva nå enn det betyr i vår tid. Og ikke glem at alle barn er ulike og at det ikke er så lett å definere hva et sosialt medium egentlig er, for de fungerer jo så ulikt! Det ligger en del tall i rapporten som kunne støttet mer kritisk tilnærming: Det dramatiske fallet i leseferdigheter og konsentrasjonsevne blant norske elever er dokumentert. Vekst i psykiske lidelser henger sannsynligvis sammen med bruk av sosiale medier, skriver utvalget. Ekspertpanelet av unge utvalget har holdt seg med, forteller dessuten om altoppslukende skjermbruk og problemer med å legge mobilen fra seg.

Leder9. nov.

Et snev av håp

Da stjerneøkonomene og ekteparet Thomas Piketty og Julia Cagé nylig gjestet København, hadde de med seg en tjukk bok og et budskap om at det er håp for venstresida. Boka de har skrevet sammen, «Den politiske konflikts historie», bygger på et enormt arbeid. De to har gått gjennom alle franske valg siden den franske revolusjonen, begivenheten som er opphavet til at vi deler politikken i en høyre- og venstrefløy. I det enorme datamaterialet oppdaget Piketty og Cagé noe overraskende at forståelsen av politikk som en todeling er feil. Det er riktig at de rikeste stemmer på høyresida. Men fattige på landsbygda og i byene gjør ikke alltid felles sak.

Leder8. nov.

Rammer ikke alle

Én million nordmenn er i dag skjermet mot kutt i sykelønna. Det er de fordi de har tariffavtaler som sikrer dem full lønn ved sykdom – også om Stortinget skulle finne på å vedta endringene arbeidsgivere og politikere på høyresida nå ivrer slik for. Denne gruppa får dessuten mer i sykelønn enn andre, fordi tariffavtalene sikrer dem full lønn også om de tjener mer enn folketrygdas øvre grense på 711.620 kroner. I gruppa som i dag er skjermet mot kutt i sykelønn, finner vi mange av dem som tar til orde for å kutte i den. I NHO har for eksempel alle ansatte full lønn i perioder med sykdom. Det har også norske journalister og kommentatorer.

Leder5. nov.

Ordmagi fra Høyre

Erna Solberg har i sin tid som Høyre-leder flere ganger bedyret at partiet ikke vil tillate nullskattytere. I boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011 skriver hun at «Høyre blir under min ledelse ikke med i en regjering som aksepterer at folk blir nullskattytere». Derfor er det en aldri så liten nyhet Aftenposten kom med mandag, da avisa skrev at Høyre ikke lenger gir noen slik garanti. I stedet begir partiets finanspolitiske talsperson Tina Bru seg ut på en semantisk reise. Semantikken er læren om språkets betydning, og når Høyre nå beveger seg bort fra tidligere garantier, er det gjennom å omdefinere selve ordet «nullskattyter». «Jeg mener det er et nær meningsløst begrep», sier Bru til Aftenposten. Begrepet nullskattyter viser til personer som ikke vil betale skatt overhodet uten formuesbeskatning.

Leder2. nov.

En utfordring

Tidligere politisk kommentator i NRK Magnus Takvam skriver i sin nye bok at han følte seg brukt da rikskringkasteren to uker før valget i 2019 avslørte at Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde investert i privat eldreomsorg. I går sa Takvam her i avisa at han forhørte seg med sjefene om hvor tipset kom fra. «Eg hadde ei dårleg magekjensle på den saka og var også klar over at den kunne komme frå politiske konkurrentar av Ap. Eg spurte om det, og det var nekta for at det låg bak. I ettertid har eg skjønt at saka truleg kom frå politiske konkurrentar av Ap, og at flere andre medier hadde takka nei til tipset», sier han. Etter hvert kom det fram at summen som var investert i privat eldreomsorg, var latterlig liten.

Leder1. nov.

Revisjon av læreplanen er helt nødvendig

Lærernes lærere, og ikke få av dem heller, leverte i går en ramsalt kritikk av norske læreplaner på kronikkplass her i avisa. De 43 underskriverne beskriver dagens læreplaner som fylt med vage og generelle honnørord, framfor kunnskapstemaer. Overgangen til kompetansemål skjedde for alvor etter at OECD begynte å snakke om «ferdigheter for det 21. århundre», som førte til en omlegging i mange OECD-land i årene som fulgte. Ideen om at skolen har ansvar for å gi elever opplæring i felles, nasjonal kunnskap ble forlatt. I stedet skal skolen i dag lære barn å reflektere, gjengi, drøfte, utforske, kritisk vurdere og så videre.

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.