NyheterMeningerKultur Fordypning Bok og musikk

Spalter

Debatt

I god tro

Rania Al-Nahi16. mai

I møte med tro- og livssynsmangfold har vi mye å lære.

Lars Gule2. mai

At konservative islamister er antiimperialistiske, betyr ikke at venstresida bør verve seg til kampen.

Gyrid Gunnes25. apr.

Aktiv dødshjelp bør forbli forbudt. Men ikke fordi de svakeste blant oss ikke vet sitt eget beste.

Med andre ord

Edvard Hoem16. mai

Etter ein lang og krunglete veg står me kring flaggstanga – frie og jambyrdige.

Audun Myhra Bergwitz15. mai

KI er faktisk ikke magi, men noe kan – og bør – reguleres.

Inge Eidsvåg14. mai

Bjørnstjerne Bjørnson var Amnesty International, med hovedkontor på Aulestad.

Viten

Bjørn Vassnes16. mai

Er immunforsvaret nøkkelen til aldring? Det kan se sånn ut – i hvert fall hos mus.

Bjørn Vassnes2. mai

Hvorfor er det så stille fra verdensrommet? Er vi faktisk alene i universet?

Bjørn Vassnes25. apr.

Daniel Dennett (1942–2024) hadde for vane i å røske opp i lettvinte svar. Slik skapte han mye motstand – og satte dype spor i samtiden.

Kron og mynt

Erik Reinert15. mai

Hvordan effektiviserer du en lærer eller en sykepleier? Spør høyresidens byråkrater!

Morten Jerven8. mai

«Det er litt skuffende at internett ikke klarer å overvåke hva jeg faktisk kjøper på nettet»

Ole Kvadsheim24. apr.

Det er ikke mye fremtid i å sende hyperproduktive oljearbeidere inn statssubsidierte næringer.

Språket

Sylfest Lomheim15. mai

Bruer eller barrierar

Kva hadde venskap og kjærleik vore utan språk? Kva hadde krig vore, utan språk? Språk i Europa fungerer bra som bruer, men ikkje mellom Ukraina og Russland, endå dei har same språk og same kyrilliske alfabet. Det har ikkje sikra mot krig. Kanskje tenkjer Ukraina no på å ha latinske bokstavar, slik Polen og Tsjekkia har? Eit ufatteleg døme i vår tid på krig innafor same språkområde er Balkan. Serbia, Bosnia og Kroatia har same språk, serbokroatisk. Men Balkan er eit puslespel av alfabet og religionar. Josip Tito sat i Beograd fram til 1980 og leia det kommunistiske Jugoslavia (‘Nedre Slavia’) med klok hand, heile føderasjonen tykte om han.

Urd Vindenes8. mai

Tre prikker ...

Språkendringer tar som regel så lang tid at vi ikke legger merke til dem. Hvem husker for eksempel at preposisjonen hos pleide å bety hus eller at et tak oppå huset og å holde et tak hadde ulik uttale? Endringer i internettspråk går derimot på høyoktan. Siden Internett har gjort det mulig å snakke uformelt med hverandre i skrift i større omfang enn før, er ikke skrift lenger forbeholdt formelle sjangre. Når vi sludrer og pludrer på nettet, trenger vi skriftspråklige ressurser som erstatter håndbevegelser og gestikulering, ansiktsuttrykk og tonefall. Smilefjes gjør en del av den jobben, men vi tillegger også gamle skrifttegn nye betydninger. Det kan ligge mye bak det som ikke sies eksplisitt. Språkendringer skjer ofte fordi språkbrukerne tolker mer inn i et språklig symbol enn det symbolet opprinnelig uttrykte. I internettspråk har dette skjedd med punktumet.

Vibeke Roggen24. apr.

Lånte fjær

Mange oversettelseslån er sammensatte ord, der hvert ledd oversettes ved importen. Ordet fjernsyn har vi nok fra engelsk television. Téle fra gresk betyr langt borte, i det fjerne; vision, engelsk lånord fra latin, betyr syn. Det er ikke mange som sier fjernsyn i dag; vi bruker forbokstavene i ‘televisjon’ isteden. Og hvem vet om ikke også avstandskjærlighet er et oversettelseslån? På gammelgresk heter det ‘teléfilon’, dannet med det velkjente ‘-fil’. ‘Téle’ har vi også i telefon, med gresk ‘foné’ lyd.

Homo politicus

Arne Johan Vetlesen14. mai

Har de unge gitt opp klimaengasjementet?

Linn Herning7. mai

Simen Velle vil avvikle folketrygden. Drømmesamfunnet hans er nærmere enn mange tror.

Anne M. Ødegård30. apr.

Arbeidsinnvandrerne er kjærkomne på norske arbeidsplasser og i norske lokalsamfunn. Vil de fortsette å komme i framtiden?

Gryr i norden

Andreas Tharaldsen14. mai

Kroner og øre

Da hotell- og restaurantarbeiderne vant frem med kravet om lokale lønnsforhandlinger etter en fire uker lang streik i 2016, gikk Fellesforbundet med på å i praksis avvikle prosentlønnsordningen i bytte. Den gangen var det et mindretall av de rundt 8000 fagforeningsmedlemmene i bransjen som nøt godt av denne ordningen. Håpet var at lokale lønnsforhandlinger skulle løfte hele laget, både kokker, servitører, oppvaskere og værelsesbetjenter. Fasiten etter åtte år med lokale lønnsforhandlinger er deprimerende. De store hotellkjedene har gitt null, null og null kroner i lokale lønnstillegg. (Det er selvfølgelig ikke en helt korrekt gjengivelse.) Thon Hotel økte lønna med 10 øre i 2018 – i 2019 flesket Choice (Strawberry) til med 15 øre. De har, sammen med andre hotellkjeder, etter hvert strukket seg så langt som å gi hele én krone. Årets tariffoppgjør i hotell- og restaurantbransjen er ikke mye å skryte av. Mange vil få en lønnsøkning på 7 kroner, og for dem som jobber på minstelønnssatsene øker lønna mellom 8 og 10 kroner og 50 øre i timen. 15.

Peter Raben7. mai

Kampen om arbeidstiden

Ikke mer arbeid, men mindre arbeid. Det var budskapet fra dansk fagbevegelse i talene som ble holdt 1. mai. Budskapet var det samme da fagbevegelsen demonstrerte 26. april, da de fleste ansatte i offentlig og privat sektor, samt elever og studenter, skulle ha hatt fri. I over 300 år hadde det vært en helligdag – store bededag. Dagen ble innført i det daværende dansk-norske kongeriket i 1686 ved at noen helligdager fra den katolske tiden ble avskaffet.

Sara Bell30. apr.

Et levelig arbeid

Offentlig sektor mangler folk, men ikke inne på kontorene. Nå er det krisestemning i barnehagene, i barnevernet, på skolene, og i eldreomsorgen. Det er bare å telle ned til det begynner å tyte frem svulstige taler fra NHO om at krisen kun kan løses hvis bemanningsforetakene får operere litt friere, mens fagarbeiderne og profesjonene søker på stillinger som ikke krever deres utdanninger. Det er krise at mange sier at de ikke vil jobbe med det de har utdannet seg til. Ikke fordi de ikke liker arbeidet, men fordi belastningen på den enkelte er for stor. Det er på tide å erkjenne at førti år med New Public Management har gitt oss en organiseringskrise. Det sies om velferdsstaten at vi i fremtiden kan risikere å ikke ha nok folk til å drive tjenestene. Det stemmer selvsagt ikke.

Naturligvis

Stefan Sundström13. mai

Økologiske gårder legges ned, og de fæle bananene er tilbake på Ica.

Ole-Jacob Christensen6. mai

Når vi ikke vil vite hvor maten kommer fra, mister vi også en viktig del av oss selv.

Anna Blix29. apr.

I samferdselspolitikken er det på tide å spørre som Viggo Valle: Koffor vil du dit?

Kringla heimsins

Thomas Reinertsen Berg13. mai

Barbariske dansker, grusomme nordmenn og samiske kvinner med skjegg. Adam av Bremen skildret Norden for snart tusen år siden.

Hans Jacob Orning6. mai

Bak guder, drager og bestialske hevndrap kan det skjule seg en dypere forståelse for menneskets tilbøyelighet til både gode og onde krefter.

Frans-Arne Stylegar29. apr.

Rundt om i Norden finner vi monumentale steinsettinger. Mange av dem er til minne om henfarne maktmennesker og deres minst like spektakulære langskip.

Signert

Göran Rosenberg11. mai

Den en gang så fredelige palestinske opposisjonen ble undertrykt, forbudt og drevet i eksil, skriver Göran Rosenberg.

Åsa Linderborg4. mai

For 20 år siden vant han «Robinson-ekspedisjonen». I dag er milliardæren Jan Emanuel et bilde på den nye populismen

Jonas Bals27. apr.

Antifascismen, venstresida og informasjonskrigen

Orientering

Idar Helle11. mai

Presidentvalget tidlig i juni blir starten på en ny og progressiv etappe i landets politiske historie.

Morten Harper4. mai

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Idar Helle27. apr.

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Solveigs salt

Solveig Aareskjold11. mai

Ryggmargsrefleks

Då eg var elleve år, tapte mor kampen om å halda meg unna hesteryggen, og deretter gjekk det i galopp. Farfar fortalde meg at når jokeyane på Øvrevoll datt av, rulla dei seg saman og trilla bortover som ein ball. Det tenkte eg mykje på, og første gong eg blei kasta av, landa eg på høgre skulder og gjorde nett som farfar hadde sagt. Det tok eg som eit teikn på at eg utan fare kunne setja meg opp på kva hest eg ville. Eg har sett dyktigare ryttarar slå seg forderva fordi dei prøvde å koma ned på beina, og datt langflate i staden. Men om det er ein medfødd refleks, eller ei atferd som eg la meg til i ein formbar alder etter kloke råd frå ein som visste kva han snakka om, det får eg nok aldri vita. Ingen av dei jentene eg kjende, brydde seg om hestar, så eg måtte utanom skulekrinsen for å finna ei eg kunne ri saman med. Ti år seinare var det blitt reine folkesporten.

Solveig Aareskjold4. mai

Å finna opp hjul

Som førsteklassing sykla eg rett inn i ein husvegg i staden for å svinga elegant inntil. Nokon burde nok ha sagt til meg at eg måtte bremsa ned farten først, men åtvaringane var mest retta mot biltrafikken. Å parkera sykkelen ved ein vegg før ein gjekk av, var dessutan ein skikk som nyleg hadde oppstått i barnekulturen, og det er grenser for kva dei vaksne kan følgja med i når ungane flyg lause omkring på landsbygda. Husets folk høyrde braket og sprang ut. Dei fekk meg på føtene og tok meg med inn og gav meg ei skrelt og oppdelt appelsin for å få meg til å slutta å skrika. Då det ikkje nytta, kom eldsteguten, skulekameraten min, med den raude trekkoppbrannbilen sin og sa at den kunne eg få leika med i dag. Det fanst ingenting på jorda som eg ønskte meg meir enn ein raud trekkoppbrannbil, men fordi eg var jente, hadde eg ikkje lov til å eiga andre hjulgåande innretningar enn sykkel og dokkevogn.

Solveig Aareskjold27. apr.

Jentekraft

I 1798 gav den engelske presten Thomas Malthus ut boka «An Essay on the Principle of Population», der han hevda at folketalet i verda kom til å auka ukontrollert, i motsetnad til matvareproduksjonen, som aldri kunne halda følgje. På den tida fanst det mindre enn ein milliard menneske. No er me åtte milliardar, og sjølv om det er mange som svelt, er det samla sett meir enn nok mat til alle. Det er eit fabelaktig vitnemål både om yteevna til den dyrka jorda og den menneskelege evna til nyskaping. Hadde det ikkje funnest andre problem, kunne me trygt halde fram i same spor. Men som kjent har folkeauken kosta dyrt for natur og klima. I tillegg har den politiske og kulturelle utviklinga stagnert. Det går til atters med demokrati og menneskerettar, og særleg det afrikanske fødselsoverskotet har ført til slik masseflukt mot nord at ein kunne tru at målet var å fylla Middelhavet med menneskeleg biomasse, slik at dei overlevande kunne koma seg tørrskodde til Europa. Siste nytt er at dei britiske styresmaktene vil senda asylsøkjarane til Rwanda, som er overbefolka frå før og dessutan eit diktatur.

Feminist javisst

Stephen Walton10. mai

Kva kan folk i diskusjonen om kjønn faktisk tenkjast å vere samde om?

Wencke Mühleisen3. mai

Vi lever i det som ofte kalles en ensomhetsepidemi. Men er det tradisjonelle ekteskapet løsningen?

Liv Bjørnhaug Johansen26. apr.

Hva om det ikke er skjermer eller flinkhet som er årsak til jenters psykiske problemer, men seksuell vold?

Rønsen på fredag

Arild Rønsen10. mai

Algoritmer og Grand Prix

Jeg er aktiv på sosiale medier. Ikke i den forstand at jeg er låst til telefonen døgnet rundt, heller tvert imot. Men i anledning mine kommentarer om det meste, pluss plate- og bokanmeldelser, bruker jeg Facebook som en av mine plattformer. Man skriver jo for å bli lest. Tidlig denne uka la jeg ut en artikkel der jeg sammenligna Taylor Swift og The Beatles. Foranledninga var at spesielt NRK viste seg å være opptatt av dette høyst spesielle spørsmålet «er Taylor Swift større enn The Beatles?» Jeg skreiv at forholdet mellom Taylor Swift og The Beatles ikke er som å sammenligne epler og pærer, men appelsiner og stridsvogner. Artikkelen kan leses på puls.no. Har dette offentlighetens interesse utover meg sjøl og mine lesere? Egentlig ikke – ikke før Facebook greip inn.

Arild Rønsen3. mai

Ungdommen fra gata

Jag hadde gleden av og den store ære å få holde 1. mai-appell under Østkanten bluesklubbs tradisjonelle arrangement på Herr Nilsen. Man sier ikke nei til verdens (?) eneste bluesklubb som har i sine vedtekter at arrangementene 1. mai og 8. mars skal være gratis. Min appell gikk omtrent sånn: 1. mai er en internasjonal kampdag, og jeg begynner der.

Arild Rønsen26. apr.

Hjertelig takk!

Jeg måtte hoppe over forrige fredag. Fordi hjertepumpa hoppa i vilden sky. Men her står jeg, ei drøy uke i ettertid, etter at kirurgen så godt som skar kroppen min i to. Det er til den rene usannsynlighet grensende, for å låne litt fra Jan Erik Vold, hva de får til. Tilfeldighetene ville ha det til at dette inngrepet fant sted samtidig som Jan Christian Vestre ble utnevnt til helse- og omsorgsminister. Kom det overraskende, at multimillionæren og privatkapitalisten Vestre hadde utstyrt seg sjøl og sine ansatte med privat helseforsikring? På ingen måte. Men jeg er villig til å gi mannen en sjanse.

Ex machina

Annelin Eriksen8. jan.

Romfartsteologi

Deilig er jorden, men ikke deilig nok. Elon Musk vil sende de første rakettene, med last og passasjerer, til månen i løpet av 2024. Hvordan skal vi forstå dette? Denne besettelsen med verdensrommet? Et sted å begynne, er med religionen: Vitenskap, teknologiutvikling og religion kan gli over i hverandre. Som regel, i vår alminnelige oppfatning av begrepene, vil vi si det motsatte: At de er, i sin natur, adskilt. Det ene rasjonelt og faktabasert, det andre emosjonelt og trosbasert. Likevel: I den delen av vitenskap- og teknologiutviklingen som er mest spektakulær, finner vi ofte ekko av det vitenskapen sjelden liker å identifisere seg med: mytologier og gudebilder.

Kim Tallerås18. des. 2023

Fri flyt av fag?

Vi har aldri hatt større tilgang til kunnskap, men i en verden preget av økonomisk ulikhet er tilgangen ofte skjevt fordelt. Derfor holder vi oss med biblioteker og støtteordninger som skal sørge for at tilgangen blir likere. I tillegg har ulike bevegelser siden 80-tallet utformet praktiske løsninger og vunnet fram med krav om åpen tilgang på alt fra programkode til undervisningsplattformer. På begynnelsen av 2000-tallet tok en slik bevegelse initiativ til åpen tilgang – eller open access som vi gjerne sier – til forskning. Internettet og digitaliseringen ga tilsynelatende noen helt nye muligheter for spredning av forskningspublikasjoner på et globalt nivå, men forlagenes dyre abonnementer og betalingsmurer bremset utviklingen. Samtidig som piratkopiering på ulike kulturfelt fikk stor og negativ oppmerksomhet, ble etter hvert god digital tilgang til offentlig finansiert forskning oppfattet som et rimeligere krav og bevegelsen vant fram. Undersøkelser viser at opp mot halvparten av forskningen i dag er publisert med ulike former for åpen tilgang.

Hege Skarrud11. des. 2023

Fackets julesang

Vi står midt i en episk julefortelling passende for vår tid. Elon Musk har lagt seg ut mot den nordiske fagbevegelsen i en førjulsduell som vil kunne skrive seg inn i historiebøkene. Rundt 120 svenske mekanikere gikk for litt over en måned siden ut i streik da Teslasjefen nekta dem tarifflønn – og med det har både bildet av Musk fått seg nok en skramme og kampen om makta i den grønne omstillinga har blitt løfta til et nytt nivå. Elon Musk har lenge pekt seg ut som den perfekte skurken for vår julefortelling, med sin notoriske fagforeningsmotstand og manglende empati for dem rundt seg. Samtidig er han en helt ny type Scrooge. En som forholder seg til verden rundt seg som en narsissistisk, paranoid diktator, hvor han blant annet anklager varslere fra innsida for å skulle bombe et Teslakontor. Han har også sagt «Fuck jorda.

Bli abonnent

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.