Leder
Kinderegg for Teater-Norge
Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.
Nødvendig
Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.
Stillstand
Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.
Fokus
Kommentar
Dagboka
Korona
I mars 2020 skreiv dåverande politisk redaktør i Dagsavisen Lars West Johnsen ein mykje delt kronikk der han skildra folk som jogga i offentlege parkar under korona, for «jævlige» og «egoister». Samstundes synte ein rapport frå Kina at av 7324 smittetilfelle så hadde berre eitt (1) av dei spreidd seg mellom folk som var utandørs. I mai 2020 konkluderte amerikanske styresmakter med at ein ikkje trengde å vere redd for smitte utandørs, og det gjorde etter kvart også andre land. Likevel haldt mange vanlege folk fram med å vere redde for smitte utandørs, og i lang tid var idrettstreningar og utepils avlyst utan rot i realitetane. Det same skjedde på ei rekkje område. Folk haldt fram med å skrubbe bordflatene fem gonger, sjølv om det allereie i mai 2020 vart rapportert om at korona ikkje overlever lenge nok til å spreie seg via overflater. Og skulane vart stengde lenge etter at store studiar frå Sør-Korea og Frankrike synte at ungar nesten ikkje spreidde viruset, og det difor ikkje var naudsynt. Det er lett å vere etterpåklok, men det må jo vere betre å vere etterpåklok enn etterpådum. Ein ting som irriterte meg veldig under korona, var at VG insisterte på å skrive corona.
Doom
I disse tider er det lett å bli deppa om man blir sittende og doomscrolle. Dette gjelder oss alle. Vi skroller fra Donald Trumps handelskrig, via usikre økonomiske tider til Musk som vil skyte 42.000 Starlink-satellitter opp i atmosfæren. Etter fem år kommer de til å brenne opp og potensielt true ozonlaget. Og så sjekker du mailen din, hvor det er regninger, og kanskje sosiale medier, hvor folk er like gale som før, og så Yr, før du tar runden på nytt. Herværende spalte har følgende råd for å motvirke den grimme følelsen denne evige runddansen gir. For det første: Les en papiravis eller bok i stedet.
Isorm
USAs president Donald Trump ønsker seg Grønland og bruker både gulrot og pisk. Han overser klare regler i FN og Nato og bryr seg neppe om hva Danmark og Grønland mener. På Grønland har ingen glemt at USA tvangsevakuerte flere bygdesamfunn i nord for å etablere Thule Air Base. Det ble holdt hemmelig at de «mistet» fire atombomber nær basen under en styrt med den flygende festningen B-52 i 1968. En av bombene er fortsatt ikke er funnet. USA har ikke noen ærerik historie på øya. De militære basene fra andre verdenskrig og fram til nå inneholder ingen respekt.