Det har gått nærmere en måned siden Den internasjonale domstolen (ICJ) besluttet å åpne sak mot Israel, etter Sør-Afrikas folkemordanklage.
I dag, og i en uke framover, er Israels handlinger nok en gang tema i ICJs fredspalass i Haag. 52 stater og tre internasjonale organisasjoner skal ha innlegg i spørsmålet om hvilke «juridiske konsekvenser som oppstår fra Israels politikk og praksis i det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem».
Saken åpner i dag med et innlegg fra palestinske myndigheter. Israel deltar ikke, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Andalou.
Det er FNs generalforsamling som har bedt ICJ om en rådgivende uttalelse i spørsmålet. Det ble vedtatt av generalforsamlingen 30. desember 2022 – lenge før krigen på Gazastripa.
87 land stemte for og 26 land imot – deriblant USA. Norge var blant 53 land som stemte avholdende.
Mot sin hensikt?
FNs generalforsamling ber ICJ vurdere lovligheten av Israels okkupasjon, bosetting og annektering av palestinske områder siden 1967 og menneskerettighetsbrudd som drap, vilkårlig internering og tvangsflytting av sivile palestinere.
Ned Price, talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, begrunnet USAs nei i generalforsamlingen med at saken kan virke mot sin hensikt og at den «bare vil bringe partene lenger bort fra målet om en framforhandlet tostatsløsning», ifølge det amerikanske nyhetsmagasinet Time.
Daværende utenriksminister i Norge, Anniken Huitfeldt (Ap), begrunnet det på lignende vis. På skriftlig spørsmål fra Rødt om hvorfor Norge stemte avholdende, svarte Huitfeldt blant annet at «det er viktig å vurdere virkemiddelbruken grundig, særlig når det er en fare for at det foreslåtte tiltaket kan bidra til å skape enda større avstand mellom partene. Det er også en risiko for at en slik henvisning vil bidra til en politisering av ICJs arbeid».
– Flaut
SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa sier på telefon til Klassekampen at Norges valg om å stemme avholdende ser dårlig ut i retrospekt.
– Hadde jeg vært i den norske regjeringen, så hadde jeg angret veldig på at Norge ikke var med på å stemme for den resolusjonen. Mange vil synes, særlig nå, at dette er litt flaut, sier hun.
«Masseslaktet» på Gazastripa og ICJs avgjørelse om å åpne folkemordsak mot Israel, gjør at alvoret er mye større nå enn det var i slutten av 2022, påpeker Fiskaa. Men selv ut fra datidas maktforhold og situasjon på bakken, mener hun at regjeringens begrunnelse var i overkant formalistisk og i utakt med virkeligheten.
– Har regjeringen et poeng i at man må unngå å sabotere for andre prosesser?
– Norge har prøvd å spille en rolle i Midtøsten i over 30 år nå. At de er redde for å endre den rolla, synes jeg egentlig er ganske oppsiktsvekkende.
– Den varsomme norske politikken har i hvert fall ikke forhindret det blodbadet vi ser nå.
Begrenset makt
FN-domstolen ICJ behandler to typer saker: Juridiske tvister mellom FNs medlemsland, som Sør-Afrikas sak mot Israel, og saker der ulike FN-organer kan be om ICJs vurdering i et spørsmål, som ender i en rådgivende uttalelse.
ICJs kjennelser og rådgivende uttalelser har moralsk tyngde, men de er ikke juridisk bindende. ICJ kom også i 2004 med en rådgivende uttalelse om Israels okkupasjon – mer konkret om Israels bygging av mur og bosettinger på okkupert palestinsk territorium. Domstolen konkluderte med at dette var i strid med folkeretten. Det har ikke fått konsekvenser i praksis.
Det har heller ikke FNs mange resolusjoner, som blant annet krever rett til tilbakevending for palestinske flyktninger og israelsk tilbaketrekking fra områder okkupert siden 1967. I stedet har Israels myndigheter ustraffet bosatt over 700.000 israelere på okkupert palestinsk område.
UDs vurdering
Utenriksminister Espen Barth Eide skriver i en e-post til Klassekampen at Norges beslutning om å stemme avholdende til FN-resolusjonen i 2022 «var basert på at anmodningen om å utarbeide en rådgivende uttalelse ble tatt inn i resolusjonsutkastet såpass kort tid før avstemningen at det ikke var tilstrekkelig anledning til å vurdere dette spørsmålet grundig og komme med innspill».
«Jeg ville nok vurdert dette annerledes i dag», skriver Eide og understreker at den israelske okkupasjonen og de folkerettsstridige bosettingene hindrer en bærekraftig tostatsløsning, som er den eneste løsningen på konflikten i Midtøsten.
«Jeg følger derfor den nåværende prosessen med en rådgivende uttalelse om de rettslige konsekvensene av den israelske okkupasjonen i (...) ICJ med stor interesse», skriver Eide.
Norge deltar i ICJ
Eide opplyser at Norge deltar aktivt i prosessen som nå pågår i Haag og selv kommer til å holde et muntlig innlegg i ICJ denne uka.
«I innlegget vil vi blant annet påpeke at bosettingene er ulovlige og et alvorlig hinder for fred», skriver han.
På kritikken fra Fiskaa svarer han at Norge har en tydelig stemme og «har krevd at Israel må respektere humanitærretten, beskytte sivile, sørge for at befolkningen
i Gaza får livsnødvendige varer og at blodbadet må stanse».
«Norges tydelighet og engasjement blir i alle fall lagt merke til internasjonalt, ikke minst blant palestinerne», skriver han og legger til at norske myndigheter likevel må ha en relasjon til israelske myndigheter for å kunne forsøke å gjøre situasjonen for palestinere bedre.