Trude Tjensvolds nye faktabok «om skogens språk» har fått meg til å tenke på viktigheten av komposisjon, også i ei lita bildebok for de minste. Det er virkelig ikke til å kimse av, ikke er det spesielt lett heller! Hvordan beveger vi oss mellom de ulike sidene, hvilket tempo har fortellingen, hvordan ledes øynene og tankene våre fra det ene oppslaget til det andre, hvordan bidrar selve oppsettet til rytme, temperatur og narrativ?
«Vi roper i skogen» viser verdien av et godt fortellergrep.
Brumm, brumm, kra-kra
