De siste ukene har det pågått en opphetet debatt i USA om en utstilling med russisk arkitektur ved kunst- og arkitekturhøyskolen The Cooper Union i New York.

Den norske vitenskapshistorikeren Peder Anker, som er professor ved The New York University, er blant dem som har tatt til orde for å stoppe utstillingen – som er viet den sovjetiske kunstskolen Vkhutemas.

«Jeg synes denne utstillingen er uttrykk for mangel på sensitivitet i en periode hvor Russland er i krig med Ukraina», sa Anker til Klassekampen fredag.

Han mente videre at vi må se den kunne oppfattes som «et forsøk på sette Russland i et bedre lys».

Men hvor representativ er Vkhutemas-skolen for ideene til Putin-regimet i dagens Russland?

– En liberal skole

Victoria Bugge Øye er arkitekturhistoriker og arbeider som kurator ved Nasjonalmuseet.

Hun forteller at Vkhutemas-skolen, som eksisterte mellom 1920 og 1930, var ment som et laboratorium for fri tekning.

– Det var en liberal skole som etterstrebet stort meningsmangfold og som oppfordret elevene til fri og kritisk tankevirksomhet. Hit kom det folk fra hele det tidligere Sovjetunionen, og det var for eksempel flere ukrainere som hadde sentrale posisjoner ved skolen, sier Øye.

Den statlige Vkhutemas-skolen var blant annet sentralt for utviklingen av den kunstneriske og arkitektoniske bevegelsen konstruktivisme, og den nevnes gjerne i samme åndedrag som den tyske Bauhaus-skolen.

Modernisering

Vkhutemas ble etablert i Moskva i 1920. Øye forteller at skolen ble en viktig brikke i Vladimir Lenins prosjekt for å modernisere den sovjetiske staten.

– Skolen var gratis, prioriterte folk fra proletariatet og tok imot kvinnelige studenter. Klasseperspektivet var helt sentralt ved institusjonen, og det var et poeng å tilbakevise den borgerlige ideen om det kunstneriske geniet. Tanken var at alle kunne ha et kreativt yrke.

Historiker Peder Anker liker derimot dårlig at skolen framstilles i et positivt lys og har stilt spørsmål ved hvor radikal skolen faktisk var. Anker har blant annet påpekt at skolen ble opprettet i en periode i russisk historie som ikke var spesielt liberal.

Øye mener på sin side at det er lite ved idégrunnlaget til Vkhutemas som er forenlig med totalitære regimer. Og hun viser blant annet til at de sovjetiske myndighetene, med Josef Stalin i spissen, stengte skolen i 1930.

– Ved Vkhutemas-skolen ble det eksperimentert mye med abstrakt formspråk, noe som også den tyske Bauhaus-skolen var kjent for. Det falt ikke i god jord hos Stalin-regimet som mente dette var uttrykk for borgerlige idealer og vestlig korrupsjon.

– Så Vkhutemas sto i opposisjon til de sovjetiske makthaverne?

«Jeg håper vi fortsatt kan vise fram arkitektur fra Sovjet­unionen og samtidig være kritiske til den russiske statens handlinger.»

— Victoria Bugge Øye, arkitekturhistoriker

– Ja, de så på de modernistiske fraksjonene i skolen som en direkte trussel. Slike abstrakte formeksperimenter sto i direkte kontrast til den sosialrealistiske og propagandistiske stilen som myndighetene etter hvert foretrakk. Det var også mange arkitekter og designere som reiste mellom Bauhaus og Vkhutemas.

Øye forteller videre at miljøet rundt Vkhutemas har levert viktige bidrag til arkitekturhistorien.

– Når vi snakker om stilretningen modernisme innen arkitekturen, er det ofte en fortelling som er sentrert rundt vestlige land, men her hører også sovjetisk arkitektur og Vkhutemas hjemme.

– Betyr ikke dette også at en utstilling om Vkhutemas-skolen kan være med på å framstille dagens Russland i et positivt lys?

– Det er en vanskelig problemstilling, og det er alltid en fare for at kulturelle uttrykk blir en del av den nasjonale fortellingen en stat ønsker å skape om seg selv – selv om de kulturelle uttrykkene egentlig representerer en helt annen ideologi, sier Øye.

– Må diskuteres

Øye mener samtidig det er viktig at dette temaet blir diskutert.

– Men da helst på en måte som gjør at vi unngår polarisering.

– Synes du det er riktig at denne utstillingen blir vist?

– Det kjenner jeg ikke utstillingen ved The Cooper Union godt nok til å vurdere. Det er i hvert fall viktig at de som kuraterer denne utstillingen, er nøye med å forklare bakgrunnen for at den vises. Jeg håper vi fortsatt kan vise fram arkitektur fra Sovjetunionen og samtidig være kritiske til den russiske statens handlinger, sier Øye.