I skogen utenfor Calcutta ble det for hundre år siden funnet to småjenter i et ulvehi. De to lot til å være adoptert av ulvetispa. Jentene kunne verken snakke eller gå oppreist, knurret og flekket tenner da de ble «fanget», og lot ikke til å oppfatte mennesker som artsfrender i det hele tatt. Jentene ble bragt til et barnehjem, og forstanderen loggførte hva som skjedde i årene som fulgte. I begynnelsen oppførte de seg som ulver: De pep, klynket og ulte, krabbet på alle fire, hadde ekstremt god luktesans, var nattaktive, snuste på alt og spiste rått kjøtt uten å bruke hender – i alle fall om man skal tro forstanderen.