Anders Ericson har delt denne artikkelen med deg.

Lydbøker fører til økt konsum av litteratur, men leserne faller fort av, viser ny forskning:

Mange lesere kopler ut

TO SIDER: Selv om lydbøkene kan føre til økt konsum av litteratur, mister mange tråden når bøkene blir for kompliserte, viser forskningen til stipendiat Kari J. Spjeldnæs.
Christopher Olssøn

Også erfarne lesere har vanskelig for å følge med på lydbøker, ifølge stipendiat Kari J. Spjeldnæs. Lange naturbeskrivelser får spesielt mange til å falle av.

Er du blant dem som gjerne lytter til lydbok i bilen på vei til jobb, eller på kjøkkenet når grønnsakene skal kuttes til middagen?

Da er du ikke aleine. Takket være strømmetjenestene er de siste bestselgerne og de store klassikerne et tommeltrykk unna. Men hva skjer egentlig med lesingen når litteraturen blir digital?

Dette spørsmålet står sentralt i Kari J. Spjeldnæs’ doktorgradsprosjekt. Hun har over 30 års erfaring fra norsk bokbransje, men sluttet i 2019 i Aschehoug for å bli stipendiat ved Høyskolen Kristiania.

I samarbeid med professor Faltin Karlsen fra samme høyskole har Spjeldnæs sett nærmere på voksne leseres erfaringer med å lese i digitale formater – inkludert lydboka. Konklusjonen?

– For det første har vi funnet ut at de som lytter til lydbøker, opplever at de leser mer. Konsumet utvides ettersom det å lytte til lydbøker alltid kan kombineres med noe annet, sier Spjeldnæs.

– For det andre rapporter leserne at de ofte faller ut av en lydbok, da det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Mange mister rett og slett tråden og begynner å tenke på nye ting.

Spoler sjelden tilbake

I et innlegg på Facebook tidligere i august spurte Jan Kjærstad hvordan forfatterne skal fange lytternes oppmerksomhet i en tid med stadig flere distraksjoner.

Ifølge Kjærstad er det en mulighet for at enklere underholdningslitteratur vinner kampen om lytterne på bekostning av mer kompliserte romaner.

Men hva så de viktigste årsakene til at lytterne slutter å lytte til en lydbok? Spjeldnæs peker på to årsaker:

– For det første er det vanskeligere å følge teksten. Det kan for eksempel være at de ikke har fått med seg et navn eller en handlingstråd, da blir de også usikre på sammenhengen. Selv om lytterne er kjent med at man kan spole tilbake, gjør de sjelden det.

Spjeldnæs forklarer videre at leserne hun har intervjuet, ofte velger ulike verk til ulike formater. Hvis de skal lytte, faller valget helst på underholdning og lettere litteratur.

– Det gjør de i erkjennelsen av at komplekse verk, gjerne dem som har flere handlingstråder og mangler en rein kronologisk linje, er vanskeligere å følge med i, sier hun.

I tillegg merker lytterne at tankene begynner å fly under lengre, stillestående beskrivelser, for eksempel av omgivelser og natur.

Ny hverdagsrutine

Elisa Tattersall Wallin er bibliotekforsker ved høyskolen i Borås i Sverige. Ved å undersøke loggdata fra strømmetjenesten Bookbeat fant Wallin ut i hvilke situasjoner brukerne helst lytter til lydbøker.

Særlig blant unge i alderen 18–19 år var det å lytte til lydbok blitt en viktig del av hverdagsrutinen.

«Mange mister rett og slett tråden og begynner å tenke på nye ting»

KARI J. SPJELDNÆS, STIPENDIAT

«Mange lytter mens de pendler, mosjonerer, trener eller gjør husarbeid, samt i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter. I tillegg var det mange som lyttet mens de gjorde skolearbeid», skriver Wallin i en e-post til Klassekampen.

Hun legger til at flere av informantene også leste mange papirbøker. Deres budskap var at lydboka gjorde det mulig å lese i flere situasjoner i hverdagen.

– Hva skal til for å holde på lytterne gjennom en hel bok?

«Det alle viktigste er innleseren, at lytterne synes det er en stemme som passer til boka. Ellers later det til å være som med alle andre bøker: at de er interessert i innholdet og synes den er godt skrevet.»

– Blir en privatsak

I 2020 solgte lydboka for første gang flere eksemplarer enn papirboka i Sverige.

Wallin mener særlig smarttelefonene og framveksten av nye strømmetjenester har vært viktige for lydbokas vekst de seinere årene.

«På den ene siden har du tilgang til et stort lydbokbibliotek direkte i telefonen, og for det andre finnes det funksjoner i selve appene som gjør lyttingen mer smidig», skriver Wallin.

Hun viser blant annet til at appene har funksjoner som gjør det mulig å justere hastigheten på avspillingen, og at det er mulig å stille inn en «sovetimer» på lydstrømmen.

Kari Spjeldnæs peker på sin side på hva den digitale utviklingen har å si for den muntlige litteraturen:

– Fram til helt nylig har muntlig litteratur vært en sosial opplevelse og noe som deles i fellesskap. Med mobiltelefonen er det å lytte til litteratur blitt privatisert. Men det er mulig at man også lytter bedre når man får stoffet rett inn i øret. Da blir litteraturen en privatsak mellom innleserstemmen og deg, sier Spjeldnæs.

– Grunn til håp

Håkon Havik er den norske sjefen for strømmetjenesten Storytel. Sett opp mot de siste 15 årenes endringer i digitale brukervaner, som har ført til et kortere oppmerksomhetsspenn og mer kortfattet kommunikasjon, mener han lydboka er et lyspunkt.

– Lydbøkene fremmer historiefortellinger som varer over lengre tid. I tillegg lager lytterne bilder i sitt eget hode på samme måte som når de leser på papir, sier han.

Havik mener også det er plass for mer komplisert litteratur i strømmetjenestene.

Håkon Havik

– Folk som ikke har hørt lydbøker før, kan ofte foretrekke det litt enklere – men jo mer fortrolige de blir til lydbøker, desto mer komplekse bøker klarer de å ta inn. I Storytel Norge satser vi derfor spesifikt på tekster som ved første «ørekast» kan høres krevende ut, legger Håvik til.

Han viser blant annet til en bok som «Medusas flåte» av Franzobel, samt russiske klassikere som Dostojevskij, strømmes godt på plattformen.

– Hovedtendensen er nok at mange vil ha enklere fortellinger i lydformatet, men vi ser også en tydelig mottendens etter hvert som de blir mer erfarne. Lydbokmarkedet er fortsatt svært ungt, så det er stor grunn til håp, mener jeg.

Build env: production, running in production mode, Sanity: production