Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De tre største universitetene skyter ned Kierulf-utvalgets forslag om å måle og belønne akademisk formidling:

Ønsker ikke mer måling

STUSSER: – Det er ikke helt enkelt å se hva som skiller «akademisk ytringsfrihet» fra den generelle ytringsfriheten, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen. Hun har nylig sendt et høringssvar på Kierulf-rapporten. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Bør akademikere få formidlingspoeng for å holde foredrag for pensjonister eller delta i «Dagsnytt 18»? Universitetsrektorene er skeptiske.

– Kierulf-utvalget forutsetter at norske forskere er for lite opptatt av formidling og at de formidler lite. Det er et premiss jeg ikke vil være med på, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UIB).

Tidligere i år leverte Kierulf-utvalget, med jurist Anine Kierulf i spissen, sin rapport «Akademisk ytringsfrihet» til Kunnskapsdepartementet.

Utvalget har undersøkt statusen for den akademiske ytringsfriheten både her hjemme og internasjonalt.

I helga gikk fristen ut for å komme med innspill til utvalgets rapport. UIBs Margareth Hagen er blant dem som har levert inn et fyldig svar til Kunnskapsdepartementet.

– Vi er generelt kritiske til utvalgets mandat, som støtter seg på begrepet «akademisk ytringsfrihet». Det oppfatter vi som en innsnevring av det som defineres under «akademisk frihet», sier Hagen.

– Vil bli store problemer

Kierulf-utvalget har foreslått at det innføres økonomiske insentiver for å styrke formidlingen ved institusjonene.

For eksempel ønsker utvalget å innføre en egen såkalt «formidlingsindikator» i det akademiske finansieringssystemet.

Det vil innebære at norske akademikere også kan bli belønnet for å delta i NRKs debattprogram «Dagsnytt 18» eller holde foredrag for pensjonister. I dag er det primært publisering av forskningsartikler som premieres.

Rektor Margareth Hagen har lite til overs for ideen.

– Vi er skeptiske fordi vi tror det vil bli store problemer med å måle formidlingsaktiviteten. Vi bør ikke legge til flere indikatorer nå. Dersom den enkeltes plikt til å formidle blir gjenstand for måling og styring, kan det snarere svekke den akademiske ytringsfriheten enn å styrke den, sier hun.

«Mindre klokt»

Hagen påpeker at de fleste akademikere ser på formidling som en del av sitt samfunnsoppdrag selv om det ikke alltid er meritterende for den enkelte forsker.

– Universitetsansatte utøver dette samfunnsoppdraget uten belønningssystemer fordi det er en del av den akademiske kulturen, arbeidsformen og verdigrunnlaget de er en del av, sier hun.

I høringssvaret til Universitetet i Oslo heter det blant annet: «Utvalgets forslag om å innføre en ny formidlingskomponent i finansieringssystemet bør ikke følges opp».

Rektor Svein Stølen betegner forslaget som «mindre klokt».

– Hvordan skal man vurdere et redaksjonelt oppslag som får mye oppmerksomhet, opp mot en bortgjemt kronikk eller et innlegg i sosiale medier? spør Stølen.

«Dersom plikta til å formidle blir gjenstand for måling og styring, kan det snarere svekke den akademiske ytringsfriheten enn å styrke den»

MARGARETH HAGEN, REKTOR VED UNIVERSITETET I BERGEN

Han mener en av svakhetene ved rapporten er at Kierulf-utvalget har fokusert på den allmenne formidlingen.

– Det er mange måter å formidle kunnskap på. Vi er enig i at vi skal gi opplæring i formidling, men det bør bakes inn i helheten – ikke lovfestes.

Etterlyser ulydighet

Stølen stiller spørsmål ved om begrepet «akademisk ytringsfrihet» har en merverdi.

– Vi har to begreper: akademisk frihet og ytringsfrihet. Om vi trenger den akademiske ytringsfriheten, er vi usikker på, sier Stølen.

– Om jeg selv satt i utvalget, hadde jeg vært mer ulydig mot mandatet og utvidet det til å omfatte akademisk frihet. Ikke til forkleinelse til et utvalg som har levert en god rapport, men det vi trenger, er en NOU om akademisk frihet. Det er et stort press på forskningen i dag.

NTNU betakker seg

Det har ikke lyktes Klassekampen å komme i kontakt med rektor Anne Borg ved NTNU, men i universitetets høringssvar rettes det skepsis mot å bake formidling inn i Universitets- og høyskoleloven.

I høringssvaret heter det at formidlingsindikatoren «vil gi et komplekst system som det vil være krevende å følge opp».

Utvalgsleder Anine Kierulf ønsker ikke å kommentere universitetenes høringssvar overfor Klassekampen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production