Ganske mange av barndomsminna mine er knytt til fotball. Heldige sigrar og knappe tap, idiotiske sleivspark og mirakuløse mål. Ein gong skåra ein på laget mitt eit heilt spektakulært sjølvmål, og då vi møtte motstandarlaget att eit halvår seinare, skåra dei eit så godt som heilt likt sjølvmål. Det hadde vore artig å ha på video. Dei siste åra har mange cupar for barn og unge sendt videostraum direkte ut i lokale nettaviser. Men i går sette Norges idrettsforbund foten ned og seier nei til å filme og strøyme videoar av barn og unge under 15 år.
«Jeg er overrasket over at det i hele tatt er lov med det som er foreslått av BA og BT, og at arrangøren av cupen tillater dette», sa Martin Paulsen, trenar for elleveårslaget til Trane til Bergensavisen før Voss cup. Trass i at tilrådinga til styret i idrettsforbundet om å ikkje tillate filming var klar då, valde Bergensavisen og Bergens Tidende å sende turneringa på Voss for to helger sidan. Nyhenderedaktøren i BT sa då at tiltaka med informasjon og høve til å reservere seg, var gode nok.
På den eine sida forsvinn det eventuelt gøye med merksemda ein får, besteforeldre som bur langt unna, kan ikkje sjå kampar på video, og dei spesielle augneblinkane vert ikkje festa til filmrullen. Men idrettsforbundet sa i går at dei har opplevd eit sterkt ønske frå organisasjonen om innstrammingar av den etablerte praksisen og at dei er uroa for mobbing, trakassering og kva sårbare ungar kan verte utsett for. «Vi må kontrollere kva dei kan verte utsett for», sa idrettspresident Berit Kjøll då ho orienterte om vedtaket i går. Det er alltid lett å seie ifrå når ein synest noko er gøy og stas. Det er kanskje litt verre for dei som mistrivst å øydeleggje moroa for dei andre. Då er det viktig at vaksne set grensene for å inkludere alle i idretten.
Nå skal varslingssystemet undersøkes
Forsvaret
KRITIKK: Forsvaret har fått kritikk for håndtering av varslingssaker. Her fra Terningmoen utafor Elverum. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB Terje Pedersen
GRANSKE: Forsvarssjefen har besluttet at varslingssystemet skal gjennomgås eksternt.
En intern vurdering av tiltak og anbefalinger er allerede gjennomført, og en statusrapport er torsdag overlevert fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen til forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
– Rapporten skal bidra til at Forsvaret i framtida blir bedre på å håndtere varslingssaker. Gjennomgangen vår viser at håndteringen av varslingssaker ikke alltid er god nok. Derfor iverksetter vi nå en ekstern evaluering av hele varslingssystemet, sier forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram mottok rapporten fra forsvarssjefen i dag.
Har iverksatt flere tiltak
Flere tiltak er allerede iverksatt. Blant dem er:
Bedre ivaretakelse av varsler, den som blir varslet på og andre involverte – blant annet med oppfølging og informasjon underveis i behandlingen, og i etterkant.
Helhetlig vurdering av bruken av reaksjoner og sanksjoner, og sikre at reaksjonen står i forhold til alvorlighetsgraden i saken.
Øke kompetansen hos dem som skal behandle varslingssaker.
Forsvarets håndtering av varslingssaker har vært i søkelyset den siste tida etter en rekke medieoppslag.
NRK har blant annet skrevet om at det er over 70 varslingssaker mot offiserer i Forsvaret, mange av dem i den øverste ledelsen.
Jobber fortsatt i Forsvaret
Det er også trukket fram eksempler, blant annet om en offiser som i 2020 ble dømt til 36 dagers ubetinget fengsel både for fyllekjøring og for å ha prøvd å få underordnede kollegaer til å lyve om hvorvidt han hadde drukket alkohol og fyllekjørt. Hendelsen og dommen fikk ingen konsekvenser for offiserens karriere.
VG skrev om soldaten Julie Sandanger, som sto fram og fortalte hvordan hun ble snikfilmet i dusjen av sin sjef.
Til sammen ble det avslørt 38 videoer på sersjantens mobiltelefon, og han ble dømt for forholdet. Likevel fikk han beholde graden og jobber fortsatt i Forsvaret.
Fødande på Sørlandet må ta rekninga når prisen for nytt Oslo-sjukehus eser ut:
Får refs for sjukehuskutt
SjukehusKenneth Sjøvold
PRIORITERER HARDT: Styreleiar Svein Gjedrem i helseføretaket Helse Sør-Øst prioriterer bygginga av Rikshospitalet i Oslo føre prosjekt andre stadar. FOTO: ALEKSANDER ANDERSEN, NTB Aleksander Andersen
PÅ IS: I Helse Sør-Øst utset styreleiar Svein Gjedrem ei rekke byggeprosjekt fordi Rikshospitalet i Oslo vert dyrare. Det skapar uro ved Sørlandet sjukehus.
Som følge av helseføretaket Helse Sør-Øst sin nyleg vedtatte langtidsplan blir det store forseinkingar i sjukehusprosjekt i regionen. Årsaka er auka kostnadar.
«Summen av alle investeringer i 2023–2030 øker med om lag 12,7 milliarder kroner fra økonomisk langtidsplan 2022–2025. Økt omfang eller forskyvninger i prosjektene står for 4,1 milliarder kroner, mens resterende 8,6 milliarder kroner forårsakes av total prisvekst», står det i planen.
Oppfyller ikkje krav
Styret, med tidlegare sentralbanksjef Svein Gjedrem i spissen som styreleiar, har blant anna valt å prioritere bygginga av Rikshospitalet.
Eit av sjukehusa som kjem dårlegast ut, er Sørlandet sjukehus HF.
Nytt akuttbygg ved Sørlandet sjukehus blir utsett med eitt år, mens det nye kvinne- og barnesenteret ikkje får oppstart før etter 2030.
Styreleiar på Sørlandet sjukehus, Bjørn Walle, er skuffa over den nye planen.
– Det er ikkje noko vedtak vi er glade for. Eg kan forstå bakgrunnen, og det er jo mange andre føretak som opplever det same, men vi føler dette er eit prosjekt der det krevst å gjere noko.
Walle er nøgd med at akuttavdelinga framleis er på planen, men er kritisk til at kvinne- og barnesenteret ikkje får komme i gang før neste tiår.
– Dette er gamle lokale som ikkje blir betre med åra og ikkje oppfyller krav til standard som vi også blir stelt ovanfor.
Walle seier at det tar tid frå planlegginga av eit slikt prosjekt startar til det kan gå i gang, og ser helst at dei er klare til å begynne bygningsarbeidet like etter akutten står ferdig i 2028.
– Vi må heve standarden og betre funksjonalitet og forhold for mor, barn og far, i tillegg til arbeidsmiljø. Alt dette heng saman. Med dagens krav til standard treng vi ein total renovering.
Styreleiaren vil dessutan at bygga til akutt- og kvinneavdelingane på sjukehuset skal planleggast i samanheng.
– Vi har ei fullmakt på å sjå desse bygga i ein samanheng. Vi får håpe at vi framleis får gjere det.
Han har framleis håp om å påverke avgjerda til Helse Sør-Øst gjennom dialog.
Sjokkert over styret
Lene Haug i Oslo Senterparti og organisasjonen Redd Ullevål sykehus seier at ho ikkje klarer å uttrykke seg sterkt nok kva ho meiner om denne saka.
– Eg skjønner ingenting av dette. Eg er sjokkert over styret i Helse Sør-Øst.
– Eg synest det er heilt sjokkerande at dei utsett alle andre prosjekt og gjennomfører eit så hata prosjekt i Oslo.
«Dette er jo så urettferdig gjort mot resten av regionen»
— LENE HAUG, OSLO SENTERPARTI
Haug refererer til utbyggingane på Rikshospitalet, som også betyr å leggje ned av Ullevål sjukehus.
– Det som hastar, er å auke kapasiteten.
Haug meiner det finst eit alternativ til langtidsplanen Helse Sør-Øst har fastsett.
– Viss dei hadde utsett Rikshospitalet og nøydd seg med å bygge eit nytt lokalsjukehus for dei fire bydelane i Grorudalen på Aker, så hadde det kosta åtte–ni milliardar kroner. Då hadde dei sloppe å utsette alle desse andre prosjekta, seier Haug.
Ho er spesielt kritisk til at dette skjer med hennar eige parti i regjering.
– Dette er jo så urettferdig gjort mot resten av regionen. Eg håpar regjeringa grip inn. Dette kan jo umogleg vere god Sp-politikk.
– Ruta utanom Stortinget
Stortingsrepresentant for Høgre, Michael Tetzschner, er også kritisk til regjeringa.
– No har Stortinget nettopp behandla revidert budsjett, der dette ikkje er omtalt. Eg er opptatt av at det styringsmessige skal vere i orden. Her skjer det ting som er ruta heilt utanom Stortinget.
Tetzschner meiner dette er eit røyksignal som viser at regjeringa ikkje har kontroll.
– Her skjer det store omprioriteringar de facto, på styrenivå eller endå lågare i administrasjonen til helseføretaka. Det er ikkje ein akseptabel situasjon.
