- Ganske mange av barndomsminna mine er knytt til fotball. Heldige sigrar og knappe tap, idiotiske sleivspark og mirakuløse mål. Ein gong skåra ein på laget mitt eit heilt spektakulært sjølvmål, og då vi møtte motstandarlaget att eit halvår seinare, skåra dei eit så godt som heilt likt sjølvmål. Det hadde vore artig å ha på video. Dei siste åra har mange cupar for barn og unge sendt videostraum direkte ut i lokale nettaviser. Men i går sette Norges idrettsforbund foten ned og seier nei til å filme og strøyme videoar av barn og unge under 15 år.
- «Jeg er overrasket over at det i hele tatt er lov med det som er foreslått av BA og BT, og at arrangøren av cupen tillater dette», sa Martin Paulsen, trenar for elleveårslaget til Trane til Bergensavisen før Voss cup. Trass i at tilrådinga til styret i idrettsforbundet om å ikkje tillate filming var klar då, valde Bergensavisen og Bergens Tidende å sende turneringa på Voss for to helger sidan. Nyhenderedaktøren i BT sa då at tiltaka med informasjon og høve til å reservere seg, var gode nok.
- På den eine sida forsvinn det eventuelt gøye med merksemda ein får, besteforeldre som bur langt unna, kan ikkje sjå kampar på video, og dei spesielle augneblinkane vert ikkje festa til filmrullen. Men idrettsforbundet sa i går at dei har opplevd eit sterkt ønske frå organisasjonen om innstrammingar av den etablerte praksisen og at dei er uroa for mobbing, trakassering og kva sårbare ungar kan verte utsett for. «Vi må kontrollere kva dei kan verte utsett for», sa idrettspresident Berit Kjøll då ho orienterte om vedtaket i går. Det er alltid lett å seie ifrå når ein synest noko er gøy og stas. Det er kanskje litt verre for dei som mistrivst å øydeleggje moroa for dei andre. Då er det viktig at vaksne set grensene for å inkludere alle i idretten.
Nå skal varslingssystemet undersøkes

GRANSKE: Forsvarssjefen har besluttet at varslingssystemet skal gjennomgås eksternt.
En intern vurdering av tiltak og anbefalinger er allerede gjennomført, og en statusrapport er torsdag overlevert fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen til forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
– Rapporten skal bidra til at Forsvaret i framtida blir bedre på å håndtere varslingssaker. Gjennomgangen vår viser at håndteringen av varslingssaker ikke alltid er god nok. Derfor iverksetter vi nå en ekstern evaluering av hele varslingssystemet, sier forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram mottok rapporten fra forsvarssjefen i dag.
Har iverksatt flere tiltak
Flere tiltak er allerede iverksatt. Blant dem er:
- Bedre ivaretakelse av varsler, den som blir varslet på og andre involverte – blant annet med oppfølging og informasjon underveis i behandlingen, og i etterkant.
- Helhetlig vurdering av bruken av reaksjoner og sanksjoner, og sikre at reaksjonen står i forhold til alvorlighetsgraden i saken.
- Øke kompetansen hos dem som skal behandle varslingssaker.
Forsvarets håndtering av varslingssaker har vært i søkelyset den siste tida etter en rekke medieoppslag.
NRK har blant annet skrevet om at det er over 70 varslingssaker mot offiserer i Forsvaret, mange av dem i den øverste ledelsen.
Jobber fortsatt i Forsvaret
Det er også trukket fram eksempler, blant annet om en offiser som i 2020 ble dømt til 36 dagers ubetinget fengsel både for fyllekjøring og for å ha prøvd å få underordnede kollegaer til å lyve om hvorvidt han hadde drukket alkohol og fyllekjørt. Hendelsen og dommen fikk ingen konsekvenser for offiserens karriere.
VG skrev om soldaten Julie Sandanger, som sto fram og fortalte hvordan hun ble snikfilmet i dusjen av sin sjef.
Til sammen ble det avslørt 38 videoer på sersjantens mobiltelefon, og han ble dømt for forholdet. Likevel fikk han beholde graden og jobber fortsatt i Forsvaret.
©NTB