Ivar Johansen har delt denne artikkelen med deg.

USA krevde rett til å utøve makt mot sivile på norsk jord:

Sto hardt på krav

PÅ ØVELSE: Amerikanske soldater deltok i militærøvelsen Cold response i Sandstrand i Troms i mars. FOTO: JONATHAN NACKSTRAND, AFP/NTB

MAKT: Forsvarsdepartementet mener deres nye avtale med USA ikke hadde blitt noe av uten at landet får rett til å bruke makt under «sikkerhetstiltak».

Norske og amerikanske myndigheter har allerede kommet til enighet og signert det som formelt omtales som en «tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid».

Forsvarsavtalen vurderes som en sak av «særlig stor viktighet» og ble 8. april sendt til Stortinget, som må samtykke. Bare SV og Rødt har varslet motstand.

Mest oppmerksomhet har enigheten om å etablere fire såkalte «omforente områder» fått.

Dette er militære områder på flystasjonene på Sola, Evenes og Rygge og orlogsstasjonen på Ramsund, der USA får sette opp egne bygg og selv ta hånd som sikkerheten.

I høringsrunden har Generaladvokaten for Forsvaret, Riksadvokaten og Amnesty International alle rettet kritiske innvendinger mot det som omtales som sikkerhetsbestemmelsen i avtalen.

Den nye avtalen går lenge enn tidligere avtaleverk i å gi amerikanerne rett til – i ytterste konsekvens – å bruke makt på norsk jord i fredstid.

I lovforslaget som nå er sendt Stortinget, medgir Forsvarsdepartementet at denne retten var et ufravikelig krav fra amerikansk side.

Trekker fram Grunnloven

Forsvarsdepartementet erkjenner «at det bør framgå klarere av sikkerhetsbestemmelsen hvilke materielle skranker som settes for amerikanske styrkers maktbruk».

Avtalen gir amerikanske styrker «rett til å utøve nødvendige rettigheter og myndighet innenfor omforente områder for amerikanske styrkers bruk, drift, forsvar av eller kontroll over omforente områder ved å treffe egnede og forholdsmessige tiltak, herunder tiltak som er nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette orden og beskytte amerikanske styrker, amerikanske kontraktører, norske kontraktører og medfølgende».

Amnesty International problematiserer i høringsuttalelsen at USAs styrker kan få en vid rett til å bruke fysisk makt til å ivareta egne styrkers sikkerhet dersom amerikanerne mener det er behov for det.

«Det kan nok her stilles spørsmålstegn ved om det å gi amerikanske styrker adgang til å utøve fysisk makt på norsk territorium er i strid med Grunnloven», heter det fra Amnesty.

Ulik trusselforståelse

Generaladvokaten stiller seg tross innvendinger bak avtaleinngåelsen.

Den militære påtalemyndigheten mener at den mest åpenbare utfordringen ved sikkerhetsbestemmelsen er at det amerikanske militære og norsk militær og politi sannsynligvis kan ha ulik vurdering av hva som utgjør en sikkerhetstrussel.

I sin uttalelse påpeker Generaladvokaten at dersom ulik trusselforståelse blir satt på spissen, har ikke norske myndigheter vetorett.

«Dersom for eksempel en amerikansk stående ordre foreskriver bruk av skarp ammunisjon og rettet ild mot nærmere definerte krenkelser av en sikkerhetssone rundt et amerikansk fartøy, vil dette kunne foranledige behov for å opplyse også den norske befolkningen om farene ved (angivelig) å være til hinder for amerikanske operasjoner og deres fartøy og å krenke de omforente områdene», heter det i uttalelsen.

Til TV 2 sa generaladvokat Sigrid Redse Johansen 8. april at Generaladvokaten har fått forsikringer fra Forsvarsdepartementet om at det vil bli tatt hensyn til deres innvendinger.

Tror omfanget blir lite

Forsvarsdepartementet oppfatning av tilleggsavtalen, som formelt heter Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA), er at USAs rett til maktbruk «vil ha et svært begrenset omfang og bare unntaksvis ha konsekvenser som går utover de interne forhold i den amerikanske styrken».

Departementet peker på at denne retten til myndighetsutøvelse er en viktig del av avtalen, og dessuten et ufravikelig krav fra amerikansk side.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production