Skal EU eller Norge bestemme over norsk kraftpolitikk?

Kapp kablene

Stortinget vedtok i all hast 7. juni fire nye forordninger knyttet til EUs energipakke. Her har både regjeringa og Ap hatt hastverk før en eventuell ny regjering med både Sp og SV skulle kunne komme med innsigelser. Det dreier seg om forordninger med klare politiske føringer for et konkurransebasert kraftmarked i EU som inkluderer Norge. Målet er konkurranse innenfor et harmonisert prissystem som fordrer overføringskabler i hele EU for å sikre fri flyt av strøm med «like» konkurranseregler. Norske strømpriser er i utgangspunktet for lave, mener Acer.

I første omgang vil Acer og EU gjennom tekniske endringer sørge for å etablere regionale kraftbørser. Vi har hatt Norpol i Norge, Sverige og Danmark, som er blitt utvidet med de tre baltiske land. Det endelige målet for EU er en EU-basert kraftbørs.

Allerede nå ser vi resultater av overføringer av strøm gjennom nye utenlandskabler. En ny tysk kabel ble åpnet i vår, en ny englandskabel blir åpnet i høst. Norge opplever rekordhøye strømpriser, noe som henger sammen med at vi får strøm fra kullkraft i Europa, som inkluderer CO2-avgift. Under Acer-debatten fikk vi inntrykk fra ja-siden, inkludert MDG, at strømmen fra EU var grønn, mens den i hovedsak kommer fra atomkraft og kull når det ikke blåser eller er sol i EU-land.

«Økt konkurranse på strøm setter industriarbeidsplasser i fare»

Utenlandskablene medfører nå at «markedet» sørger for høyere priser, som kraftbransjen higer etter. De fire forordningene til EU sørger for et harmonisert EU-strømmarked, samt et regelverk for alle – der Norge ikke har stemmerett. Stortinget har godkjent blant annet at Acer nå kan bestemme at flaskehalsinntekter som Statnett har brukt til å finansiere utbygging av infrastruktur og kabler, ikke kan anvendes slik Norge ønsker. Dette var et av Aps absolutte krav til regjeringa i Acer-saka i 2018.

Dette viser at Aps åtte krav stilt til regjeringa hadde feil adresse, siden det er EU, gjennom sine energipakker, og Acer som bestemmer. Acer fatter vedtak som sendes til Esa, som igjen videresender vedtak til Reguleringsmyndighetene for energi (RME) i Norge, som gjennomfører Acer-vedtak uten norske myndigheters innflytelse. Økt konkurranse på strøm, der Norge importerer prisnivået fra Europa, setter 15.000 industriarbeidsplasser i den kraftintensive metallindustrien i fare. Prisøkning på 10 øre kan bety at alt overskudd forsvinner, og at industrien flagger ut til land i Midtøsten, som bruker gass, eller til India og Kina, som bruker kull.

Det er uforståelig at Ap, og ikke minst MDG, ikke ser faren ved at verdens mest miljøvennlig metallindustri kan forsvinne ved massiv utbygging av utenlandskabler, som fører til prisøkninger. Skyhøye strømregninger vil også ramme norske kommuner og sykehus. Norge har andre interesser enn andre EU-land, siden mye av vår industri er bygget på blant annet billig vannkraft. Tidligere industriminister i Ap på 1970-tallet, Finn Lied, sa i et intervju i Samtiden i 2006 at Norge burde kappe utenlandskabler slik at vi kunne ha strømpriser på 3–5 øre per kWh – samt et toprissystem som straffer luksusoverforbruk.

Dersom Stortinget og Espen Barth Eide hadde vært redelige om behovene til norsk kraftintensiv industri, kunne den nye regjeringa og Stortinget diskutert veto mot EU-forordninger som undergraver vår mulighet til å føre en selvstendig kraftpolitikk til fordel for norske forbrukere og industri. Hverken regjeringa eller MDG ga oss denne muligheten da de vedtok forordningene som fremmer markedsbasert fri konkurranse i EU og EØS. Dette sier Sp, SV og Rødt nei til.

BJØRGULV BRAANEN har delt denne artiklen med deg.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production