Sist uke inntok medlemmer av Extinction Rebellion (XR) fra hele Norden hovedstaden. Dette internasjonale nettverket av klimaaksjonister bruker kreativ aktivisme i sin protest. Eksempelvis kledde de seg i sort og gikk i sørgemarsj over planetens naturtap. XR anvender også ikkevoldelig sivil ulydighet mot det de mener er statens umoralske investeringer i olje og gass i Norge og utenlands. Sivil ulydighet er ulovlig her i landet, og aksjonsuken ble derfor dyr. Ifølge XRs egne tall ble 129 aktivister arrestert 174 ganger og bøtelagt for hele 2,1 millioner kroner.
Timingen var god. XR aksjonerte rett etter lanseringen av FNs klimapanels nye rapport. Den viser at klimaendringene vil skje enda raskere, bli mer omfattende og mer ekstreme enn før. FNs generalsekretær António Guterres beskrev situasjonen som «kode rød for menneskeheten». Aktivistene ankom dessuten Oslo rett før valget, der klimapartiene kan mangedoble antallet mandater på Stortinget.
Meningene er delte om XR. Det er kanskje ikke overraskende da de blant annet okkuperte departementer og blokkerte gatekryss. Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, mente at aksjonistene er «ytterliggående klimaekstremister uten respekt for demokratiet», mens Nettavisen-spaltist Kjell-Magne Rystad spør om aktivistene har «blitt så radikalisert at dette ender med terror?»
MDGs stortingskandidat Rasmus Hansson hevdet derimot at XRs sivile ulydighet er en «demokratisk sikkerhetsventil». Også Dagsavisens politiske redaktør Lars West Johnsen er positiv til XRs metoder og sier det er «vanskelig å være uenig i» budskapet.
Det er interessant at XR får både ris og ros. Det skyldes nok kombinasjonen av klare krav og radikale virkemidler. Trass i at middelet provoserer enkelte, når budskapet frem. Selv understreker XR at slik protest bør aksepteres fordi den er moralsk, fredelig og siste utvei. Her står de i tradisjonen fra den norske klimaaktivisten og miljøfilosofen Arne Næss.
«Det er interessant at XR får både ris og ros.»
Så innflytelsesrike og internasjonalt anerkjente filosofer som Hannah Arendt, John Rawls og Jürgen Habermas hevder at sivil ulydighet er demokratisk. Selv om de sjelden nevnes, kan disse tenkerne kaste interessant lys over ordskiftet om XR.
Ifølge Habermas er sivil ulydighet moralsk nødvendig om man utsettes for samfunnsmessig urettferdighet. Det gjelder særlig stemmeløse, slik som minoriteter og urfolk eller fremtidige generasjoner og naturen. Dernest mener han at slik ikkevoldelig protest bidrar til å danne innbyggerne til kritiske medborgere. Da styrkes samfunnets politiske kultur. Til sist hevder Habermas at sivil ulydighet er demokratisk legitimt. Den er en nødvendig del av demokratiets anerkjennelse av og lytting til alle berørte parter.
Selv om enkelte mener at XR undergraver demokratiet, forklarer de selv at målet er det motsatte, nemlig å «styrke demokratiet». Det skal gjøres i kraft av kreativ aktivisme, sivil ulydighet og et «rådgivende, representativt borgerråd». Rådet skal sikre en «rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn». Videre forsvarer XR rettsstatens sikring av borgernes ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet ved å mobilisere folkelig engasjement i gatene.
En grunn til at XR kan forstås som udemokratisk, er nok at sivil ulydighet vurderes i lys av det liberale demokratiet. Det meste som ikke er en del av stemmeretten og valgkanalen, defineres da som utenfor politikken. Her er det interessant at XRs idé om et borgerråd er i tråd med slike sentrale demokratitenkere som Arendt og Habermas. Sistnevntes deliberative politikkforståelse argumenterer for en gjensidig sammenheng mellom det liberale demokratiets fokus på representativitet via valgkanalen og det direkte demokratiets forankring i medborgernes aktive deltagelse og samhandling utenom valg. Uten det ene, kan vi ikke ha det andre; direkte og aktiv deltagelse fordrer sivile og politiske rettigheter, mens uten slik politisk aktivitet er disse rettighetene kun et tomt skall.
Et borgerråd er et representativt og upartisk utvalg av befolkningen utnevnt av Stortinget. Det samles kontinuerlig, også mellom stortingsvalgene, for å diskutere slike akutte saker som natur- og klimakrisen. Rådet møter blant annet forskere og berørte parter. Målet er å gi tverrpolitiske råd til Stortinget som hviler på et bredest og best mulig grunnlag. Det minner om når det liberale demokratiet søker råd utenfor Stortinget gjennom folkeavstemning eller NOU-rapporter og høringsrunder, blant annet på basis av forskeres ekspertkunnskap, uten at dette oppfattes som udemokratisk. I tillegg tar XR til ordet for å utvide demokratiet ved at blant annet barn og unge uten stemmerett samt fremtidige generasjoner og naturen kan representeres. Borgerrådet er altså ikke udemokratisk, men snarere et demokratisk supplement.
Stilt overfor planetens eksistensielle og akutte natur- og klimakrise, haster det med å finne demokratiske løsninger som monner. Da bør XRs sivile ulydighet, borgerråd og kreative aktivisme møtes med nysgjerrighet.
