Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad driver intens valgkamp i hjemfylket Nord-Trøndelag. Vi får kontakt med henne i bilen på vei fra Namsos til Verdal etter valgmøter i Namsskogan. Sp kjemper med Høyre om sistemandatet i valgkretsen.

Velgere i hopetall er på vandring, og målingene viser at mange har blitt usikre på hvordan Sp stiller seg til rødgrønt samarbeid.

Det er skapt et inntrykk av at Senterpartiet ser for seg at en regjering skal basere seg på et breiere samarbeid med partiene på borgerlig side.

Marit Arnstad avviser dette på det sterkeste og mener partiets regjeringsstrategi har blitt feil framstilt både i mediene og av politiske konkurrenter.

Må ha rødgrønt flertall

– Vi har hele tida gitt uttrykk for at Høyre og de borgerlige skal ut av regjeringskontorene. Det fylket jeg kjører gjennom nå, tåler ikke flere sentraliserende høyrereformer. Det har behov for alt annet enn Høyre, Frp og Venstres politikk, sier Arnstad.

– Vi har ikke lagt skjul på at vårt foretrukne alternativ er en Ap/Sp-basert regjering, men helt uavhengig av hvordan regjeringskoalisjonen blir, må regjeringen ha flertall for budsjett på sin side. Da er det også et felles ansvar på rødgrønn side å få til et felles budsjett, sier hun.

Feil framstilt

Et intervju med Trygve Slagsvold Vedum i Aftenposten i sommer har blitt tolket som at Senterpartiet ønsker seg et mer omfattende samarbeid med høyresida.

SV-leder Audun Lysbakken har advart mot slalåmkjøring i Stortinget.

– Er det det som er Sps regjeringsstrategi?

– Det Trygve sa, er blitt trukket fullstendig ut av sin sammenheng. I hver stortingsperiode er det noen forlik, som oljeskatteforliket i 2020 og innvandringsforliket i 2015. Det kan selvfølgelig skje også i neste stortingsperiode.

Men å trekke fram slike eksempler på breie forlik er ikke det samme som å invitere til et bredt og varig samarbeid med høyresida, hevder hun. Arnstad avviser også at Sp skulle ønske samarbeid med Høyre i forsvarspolitikken, som Aftenposten skrev.

Var også enig med Rødt

– Sp har jo stått mot Høyre i mange saker i forsvarspolitikken, for eksempel om Andøya. Det Trygve pekte på var at det var en enighet om Nato med Høyre. I den forbindelse nevnte han også, noe som ble helt oversett, at Sp er enig med Rødt om Ullevål sykehus og helseforetaksmodellen.

– Har dere hatt for harde utkjør mot SV i valgkampen?

– Nå skal du huske at mediene kirurgisk henter ut det de er ute etter. Nå ser vi for eksempel at SV angriper oss kraftig for klimapolitikken, selv om vi har samme mål, og Jonas Gahr Støre var nylig ute og advarte mot Senterpartiet.

– Terskelen for hva det er lov å si, er åpenbart forskjellig for ulike partier. Vi har ikke kritisert noen på noen unødvendig hard eller brutal måte. Vi må også ha lov til å kritisere andre partier. Det er ikke et fiendtlig angrep. Det er en diskusjon som ikke er ødeleggende for politisk samarbeid etter valget. Det er en reell saksdiskusjon.

Marit Arnstad nevner også framstillingen av Senterpartiets valgkampåpning i Nord-Norge, der Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ble anklaget for å komme med harde utfall mot Arbeiderpartiet da han sa at Ap hadde mistet tillit i Nord-Norge fordi det hadde støttet sentraliserende reformer som politi og høyskolereformen.

– Det var en beskrivelse av det som har skjedd. All ære til Arbeiderpartiet for at partiet nå har snudd, men å hevde at det var et hardt angrep på partiet, er å overdrive, sier hun.

Nei til EU-alliansen

I et innlegg i Klassekampen og Nationen for noen uker siden var tre tidligere ledere av Nei til EU fra SV bekymret for at Senterpartiet ikke tok tilstrekkelig vare på den breie alliansen fra EU-kampen mellom SV og Sp.

– Alliansen mellom byradikalerne og motkulturene i periferien har vært en lang linje i norsk historie helt fra 1800-tallet. Er den fortsatt levende i norsk politikk?

– Absolutt, og den har Sp vært en viktig del av. Det har for øvrig også KrF vært. Men vi må anerkjenne at en valgkamp handler om at partiene går til valg på sine saker for å få fram de ulike partienes politikk. Slike allianser blir tydelige når en spesiell sak dukker opp, for eksempel folkeavstemningene om EU, men jeg står fast på at en stortingsvalgkamp er en diskusjon om de enkelte partienes program og politikk. Da folkeavstemningen var vunnet, kom det for eksempel en stortingsvalgkamp, som igjen handlet om partienes oppslutning.

Mobilisering for egne saker

– Føler du at dere har mediene mot dere nå?

– Nei, jeg orker ikke slike merkelapper, men det er krevende å komme fram i saksdiskusjonene. For oss har hele valgkampen handlet om sentralisering, men vi har nesten ikke kommet til orde. Nå handler det om mobilisering for våre saker, politi, universitet, distriktsnæring og sykehus. Det er det vi skal mobilisere på. Her står det svært mye på spill, sier hun.

Blant sakene Marit Arnstad nevner som Senterpartiet vil kjempe for å få inn i et nytt regjeringsprosjekt, er en styrking av lokalsykehusene og hindre at Oslo-modellen for opptak i videregående skole innføres i hele landet.

I Oslo er det en maskin for sosial segregering, mens det for eksempel i Nord-Trøndelag vil føre til sentralisering.

– Vi er også utålmodige på å få på plass distriktspolitiske verktøy, som bygdevekstavtaler. Det mangler også 4,6 milliarder kroner for å bygge ut breibånd i hele landet, slik at vi opphever det digitale klasseskillet, sier Marit Arnstad.