En palestinsk vår

Det meste virker håpløst i Palestina – men det finnes spirer til håp.

Toufoul Abou-Hodeib, førsteamanuensis i historie ved UiO

DET LANGE LØPET: Den palestinske aktivisten Muna al-Kurd (midten) har blitt en viktig symbolfigur i den siste tidens protester. Her med medalje fra et maraton som ble organisert av til støtte i nabolaget Silwan i Øst-Jerusalem i forrige uke. Al-Kurd ble arrestert av israelsk politi på søndag, men er nå satt fri igjen. FOTO: MAYA ALLERUZZO, AP/NTB Maya Alleruzzo

Generalstreiken som ble erklært av palestinerne 18. mai var enestående i Palestinas historie etter 1948. Ikke siden generalstreiken i 1936, den gangen mot britisk kolonialisme og dens støtte til sionismen, har palestinerne klart å koordinere aksjonene sine i et slikt omfang. Palestinerne i Israel og okkupert Palestina ble støttet i deres streik av protester fra palestinerne fra flyktningleirer i Libanon og Jordan, så vel som fra den bredere diasporaen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenKognisjon

Tankestøy

En sjimpanses pilkast kan være bedre en enn eksperts vurdering. Hvorfor er det slik?

Bjørn Vassnes

Vi har aldri hatt bedre tilgang på informasjon, men makter vi å bruke den riktig? Klarer vi å bruke informasjonen til å foreta gode vurderinger og valg? Det ser ikke slik ut. Det kommer stadig nye rapporter som viser at selv anerkjente eksperter – uansett felt – gjør grove feilvurderinger, og kommer med spådommer som ikke holder mål. Ifølge en mye omtalt studie, gjort av Philip Tetlock og kolleger, kan man ofte heller overlate ekspertenes forutsigelser til en sjimpanses pilkast. Det vil si: til tilfeldighetene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

A-mennesker har det bedre

I TAKT MED TIDA: Vi mennesker er fra naturens side, via genene, utstyrt med ulike biologiske klokker, det vi kaller A- og B- mennesker. Det ser ut til at A-menneskenes døgnrytme passer bedre til dagens samfunn, noe som også gir seg helsemessige utslag. Dette melder University of Exeter, som har brukt genetiske og andre data (for eksempel søvnvaner) fra 450.000 briter. De som var mest i «utakt» med samfunnets rytme var mer plaget av depresjon og angst, og hadde dårligere livskvalitet enn A-menneskene (Molecular Psychiatry). BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn