Hvordan skal kulturlivet kunne åpne opp igjen etter koronapandemien hvis en hel bransje med lyd-, lys- og sceneteknikere er utradert?

Dette er bakteppet for dagens demonstrasjon utenfor Stortinget, der kulturfolk skal markere sin motstand mot regjeringens forslag om å avvikle kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende fra 1. november.

Demonstrasjonen inngår i den internasjonale kampanjen Red Alert. Etter mørkets frambrudd skal et førtitalls kultur- og signalbygg over hele landet lyssettes i rødt.

Regjeringens omlegging av koronastøtta betyr full krise for en bransje som hele kulturlivet er avhengig av for å kunne fungere, advarer Marius Widerøe, leder i Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP).

– Dette er en bransje som fram til nå har tapt nærmere 90 prosent av sin omsetning etter at koronapandemien inntraff. Det er neppe noen bransjer som har vært hardere rammet, verken flyselskaper eller hoteller, sier Widerøe.

– Vil ikke treffe oss

Widerøe viser til at regjeringen også har foreslått å endre kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører i kulturlivet.

I forslaget til ny forskrift har regjeringen lagt inn et nytt krav om at søkerne må kunne dokumentere at «kulturarrangementet var planlagt […] før 12. mars 2020».

«Vi er et av tannhjulene som de andre aktørene i kulturlivet er avhengige av for å kunne fungere»

— MARIUS WIDERØE, LEDER I BRANSJEFORENINGEN FOR SCENETEKNISK PRODUKSJON

– I vår bransje er det nesten ingen som har en så lang planleggingshorisont. Sceneteknikere er noe av det siste som hyres inn før et arrangement går av stabelen. Så denne ordningen vil ikke lenger treffe oss i det hele tatt, sier Widerøe.

Regjeringen har varslet en helt ny støtteordning som skal stimulere til økt aktivitet framfor å kompensere tapte inntekter. Lite er hittil kjent om den nye ordningen, som skal gjelde fra 1. oktober, men trolig vil det bli aktuelt å gi støtte for billetter som ikke kan selges på grunn av plassbegrensninger og smitteverntiltak.

– Den nye ordningen retter seg først og fremst mot små og mellomstore arrangører som har lyd og lys selv, og vil trolig treffe oss svært lite, sier Widerøe.

Måtte permittere alle

I en fersk undersøkelse utført av Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon, går det fram at 38 prosent av medlemsbedriftene har mistet så mange som hver fjerde av sine faste ansatte.

I Norge finnes det ikke noe utdanningstilbud for lyd- og lysteknikere, de fleste blir opplært internt i bedriftene. Widerøe frykter kompetanseflukt.

– Det hjelper ikke å stå klar med en forestilling eller konsert hvis det ikke finnes noen til å ordne med avviklingen og lage showene. Vi er et av tannhjulene som de andre aktørene i kulturlivet er avhengige av for å kunne fungere, sier Widerøe.

Selv er han daglig leder i Konsertsystemer AS, et utleiefirma innen sceneteknisk produksjon med 70 ansatte. Som i bransjen for øvrig ble samtlige heltidspermittert i våres.

Nå er om lag halvparten tilbake i jobb, men de fleste i svært reduserte stillingsbrøker. Oppdragene har tørket inn, selv om det har vært tegn til litt mer aktivitet nå i høst.

– Omsetningssvikten er kanskje rundt 80–85 prosent nå, mot 90 prosent eller mer tidligere, sier Widerøe.

Ber Raja holde ord

Også Creo, landets største fagforbund for kulturarbeidere, retter kritikk mot regjeringens forslag til endring av koronastøtta. Leder Hans Ole Rian mener endringen går hardest ut over lys- og lydteknikere. Mange av disse er medlemmer av Creo.

– Det er antakelig verst for dem som jobber med de største evenementene, som i Oslo Spektrum. Det er disse folkene som har mest kunnskap og erfaring i bransjen. Dersom de forsvinner ut, vil det ikke være noen til å kjøre lys og lyd når kulturlivet starter opp igjen, sier Rian.

Han mener det vil være et alvorlig løftebrudd fra kulturminister Abid Q. Raja (V) dersom ikke regjeringen går tilbake på sitt forslag.

– Han har uttalt flere ganger at støtteordningene for kulturlivet skal videreføres så lenge det er behov for det. Det har ikke skjedd noe nå som skulle tilsi at behovene er mindre enn de var i april, sier Rian.