Julian Assange sitter korona-fast i fengselSvensk pressetopp ber Sverige stille opp

Ber verden huske Assange

LANG KAMP: Siden april i fjor har Julian Assange sittet fengslet i utkanten av London. Her demonstrerer aktivister utenfor Woolwich Crown Court den 24. februar. FOTO: DANIEL LEAL-OLIVAS, AFP/NTB SCANPIX

ALARM: Koronautbrudd forhindrer Julian Assange fra å delta i sin egen rettsprosess. Nå prøver den svenske journalistnestoren Arne Ruth å løfte saken i Sverige.

Da den hittil siste rettshøringen i saken som skal avgjøre Julian Assanges framtid, fant sted for en uke siden, skjedde det uten Wikileaks-profilens egen deltakelse. Årsak: koronavirusets herjinger i fengselet Belmarsh.

Assange har siden 12. april i fjor sittet i høysikkerhetsfengselet i utkanten av London, og holdes der utelukkende i påvente av at Storbritannia skal avgjøre om han skal utleveres til USA, slik Donald Trumps justisdepartement krever. I USA risikerer 48-åringen inntil 175 års fengsel for å ha publisert krigsavsløringer fra Afghanistan og Irak, lekket av varsleren Chelsea Manning og offentliggjort av Wikileaks.

Første runde i saken om Assanges utlevering gikk av stabelen i februar; neste etappe skulle vært i gang nå, men er grunnet pandemien utsatt til 7. september.

Kronisk lungesjuk

Vegg i vegg med Belmarsh-fengselet ligger Woolwich Crown Court. Men Assange kunne verken transporteres til rettslokalet eller føres ut til et rom med videooverføring, grunnet sin dårlige helsetilstand og kroniske lungesjukdom, som plasserer ham i risikogruppa for korona.

Allerede i mars ble det nemlig slått alarm om omfattende smitteutbrudd i høysikkerhetsfengselet Belmarsh, og i april døde en innsatt av covid-19.

«For staten Sverige er dette en historisk tragedie»

ARNE RUTH,TIDLIGERE SJEFREDAKTØR OG KULTURSJEF I DAGENS NYHETER

– Pandemien, smittevernhensynet og adgangsrestriksjonene i fengselet rammer Assange svært hardt. Både fordi han er sårbar med lungesykdom, og fordi restriksjonene gjør at han ikke får kommunisert med advokatene sine. Han bør løslates umiddelbart, sier Rune Ottosen, tidligere nestleder i Norsk Pen, og i dag leder av ytringsfrihetsorganisasjonens varslerutvalg.

I anledning den internasjonale varslerdagen, som Norsk Pen marker i begynnelsen av juni hvert år, arrangerer varslerutvalget i dag en digital studiosamtale der Ottosen og journalisten Kai Sibbern diskuterer Assange-saken. På programmet står blant annet intervjuer med Assanges far, John Shipton, og den svenske journalistnestoren Arne Ruth.

Opprørt over svensk stillhet

Ruth, som fra 1982 til 1998 var sjefredaktør og kultursjef i Sveriges største avis, Dagens Nyheter, leder an et nytt svensk opprop for løslatelse av Assange.

– Da Assanges far besøkte den svenske riksdagen i fjor høst, ble jeg svært berørt over å se den stille og verdige sorgen han bar på. Det befant seg kun én eneste journalist på det møtet, og det endte opp med en ironisk kommentar i Aftonbladet, som handlet om alt annet enn USAs siktelse av Assange. Jeg mener det gjenspeiler den kollektive avvisningen av prinsippspørsmålene i Assange-saken man ser i Sverige, sier Ruth.

Det ble startskuddet for et nytt, svensk opprop for Assange. Med seg på laget har 76-åringen sin gode venn og tyske journalistlegende Günter Wallraff, så vel som svenske, norske, franske og amerikanske store navn fra medier og akademia.

Ruth har lang fartstid i den svenske pressa, og har i tillegg til redaktørjobben i Dagens Nyheter jobbet for avisa Expressen og Sveriges Radio. Han mener Aftonbladet er det eneste svenske mediet som har vist noe interesse for Assange-saken, men sier det i hovedsak har vært oppsiktsvekkende stille.

Særlig lar han seg forundre over én sak: At FNs spesialrapportør for tortur, jussprofessoren Nils Melzer, sin knallharde refs av svensk politi og påtalemyndighets etterforskning av Assange er blitt viet lite interesse i svensk presse.

I august 2010 åpnet svensk politi etterforskning av Assange for voldtekt og seksuelle overtramp mot to svenske kvinner, og krevde ham utlevert fra Storbritannia. Svenske myndigheter ville derimot ikke garantere at Assange ikke risikerte utlevering videre til USA, som samme høst hadde startet en hemmelig etterforskning av Wikileaks-profilen.

Som Klassekampen omtalte i et stort intervju med Melzer 20. februar, hevder FN-rapportøren at etterforskningen er full av alvorlige feil – fra ni års trenering av saken, til fabrikkering av bevis.

Melzer mener Sverige har utsatt Assange for psykisk tortur, og refser den sittende regjeringen for å ignorere innvendinger fra en torturekspert med FN-mandat.

– Dette er, sett fra et journalistisk ståsted, en fantastisk nyhetshistorie med internasjonal rekkevidde. Men likevel skriver ikke svensk presse om det, sier Ruth, som påpeker at saken skapte konsensus om at Assange var en voldtektsforbryter, selv om det aldri ble tatt ut siktelse og saken i fjor ble henlagt grunnet mangel på tilstrekkelig bevis.

FN-rapportør: Dødelig gift

FNs rapportør for tortur sier til Klassekampen at han ønsker Arne Ruths svenske opprop for å løslate Assange varmt velkommen.

«Jeg er dypt opprørt over at den svenske regjeringen ser ut til å tro at den kan få alvorlige menneskerettighetsbrudd til å forsvinne simpelthen ved å nekte å svare på spørsmål av FN-institusjoner som har som mandat å overvåke at menneskerettigheter blir overholdt. Så det er viktig at sivilsamfunnet og andre interessenter gjør alt de kan for å holde myndighetene til ansvar», skriver Nils Melzer i en melding til Klassekampen.

«Hemmelighold og straffrihet er en dødelig gift for ethvert demokrati», skriver FN-rapportøren til Klassekampen.

Melzer har i løpet av det siste året sendt flere brev til svenske myndigheter, uten å få svar på sine innvendinger. Nå har også Arne Ruth sendt brev til det svenske utenriksdepartementet, foreløpig uten å få svar. Det tror han heller aldri at han vil få.

– Hvorfor ikke?

– Den ene forklaringsgrunnen kan være at Sverige helt enkelt er livredd for USA. Når stormakter stiller krav, så bøyer man seg, sier Ruth og trekker fram en sak også FNs torturrapportør tidligere har belyst: Sveriges utlevering av to asylsøkere til CIA i 2001, som ble flydd til Egypt og torturert.

– Etter terrorangrepet 11. september, gjorde USA hva de enn ville, uten å bry seg om spilleregler for krig. Da er det helt fantastisk å ha Wikileaks, mener Arne Ruth.

Til tross for at mange i Sverige forbinder Assange med den betente og innfløkte voldtektsetterforskningen, som i fjor ble henlagt grunnet mangel på tilstrekkelig bevis, tror den svenske journalistnestoren at det finnes et folkelig og demokratisk engasjement for Wikileaks-profilen i Sverige.

– Det alvorlige er at denne saken ikke når gjennom i politikken. For staten Sverige er dette en historisk tragedie, sier Ruth.

Bildet av Wikileaks' Julian Assange er tatt 19. mai 2017 ved Ecuadors ambassade i London.
Serie

Tilfellet Assange

Klassekampen har i en serie saker skrevet om konflikten mellom Julian Assange og USA.

RUNE OTTOSEN har delt denne artiklen med deg.