Det har i senere tid vært framsatt høyttravende erklæringer om at nasjonen er i ferd med å lide et uopprettelig tap: Forretningsmannen Stein Erik Hagens kunstsamling kan være på vei ut av landet. Noen ser for seg en redningsaksjon som kan slå to fluer i én smekk: Hvis samlingen av om lag 1500 verk går til Nasjonalmuseet, blir museet angivelig tvunget til å ta i bruk Nasjonalgalleriet som visningssted. Dermed holdes samlingen i landet, og samtidig reddes den ærverdige bygningen. Men er det så enkelt?