Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Krigstanker

I 1995 feira Norge 50 års-jubileet for frigjøringa, og det ble arrangert en parade med krigsveteranene på Karl Johan. Plutselig begynte publikum å klappe, og det fortsatte under hele paraden. Med samme militærgrad som Adolf Hitler, sto jeg også der og klappa, sjøl om jeg noen år etter brakkelivet på Evjemoen og i Bodin leir, var blitt militærnekter. Jeg sto der og klappa, og jeg lurte på om jeg ikke gikk litt på akkord med min egen overbevisning, men siden har jeg aldri angra på applausen. Hver gang det er billettkontroll på T-banen i Oslo, fatter jeg litt av hvordan det måtte være å leve i Norge under krigen. Plutselig stormer det en gjeng med sivilkledde kontrollører inn på vogna. Da knyter det seg i magen, og jeg blir livredd for ikke å finne billetten. Og når jeg leser om nazismens forbannelser, så er jeg usedvanlig takknemlig for dem som brukte livet sitt til å befri oss fra åket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen