Thure Erik LundElvestengfolket, romanAschehoug Forlag, 2003, 170 siderThure Erik Lunds siste roman er trolig mer tilnærmelig enn sine forgjengere, men det motsetningsmerkverdige i Sirkus Lund er beholdt. «Elvestengfolket» er på flere måter mer enn en oppfølger uten uttalte økonomiske motiver. Boken er frodig, overrumplende vittig og burlesk. Noen vil kanskje tillegge: sinnssyk, uforståelig og uforsonlig. Samtidig som den utgjør en ny byggestein i roman-serien til Lund – jeg tenker på rekken som innbefatter «Grøftetildragelsesmysteriet» (1999) og «Compromateria» (2002), men kanskje også et par til, nemlig essaysamlingene «Om naturen» (2000) og «Forgreininger» (2003) ? tar den opp igjen tråden fra «Grøftetildragelsesmysteriet», der leseren møtte Tomas Olsen Myrbråten, det desillusjonerte åndsmennesket som skulle skrive en betenkning over norske kulturminner, men som i stedet endte opp som en reaksjonær skoggangsmann før psykosen kulminerte i en psykiatrisk klinikk. Og han er neppe frisk ennå.