Nationen har vært i Sveits og snakket med den sveitsiske arbeidsgiverforeningen Economiesuisse om landets forhold til EU. Der Norge i 1994 gikk for EØS-tilknytning, valgte Sveits i stedet å sikre sine forbindelser til EU-markedet gjennom tosidige handelsavtaler. Styremedlem og sjef for internasjonale forhold i Economiesuisse, Gregor Kündig, forteller til avisa at «den bilaterale veien» er å foretrekke både i forhold til medlemskap i EU og EØS. Den store fordelen med den sveitsiske løsningen er at landet unngår den husmannskontrakten med EU som EØS-avtalen innebærer for Norge. Gjennom EØS-avtalen innfører Norge på løpende bånd lover, regler og direktiver som er til stor skade for det norske samfunnet, og som det i mange tilfeller er bred politisk enighet om at vi ikke ønsker. Likevel innføres de på EØS-samarbeidets alter. Nå skal for eksempel Norge fjerne den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er en av hjørnesteinene i den norske distriktspolitikken. Denne ordningen er ubyråkratisk og bidrar til å gjøre det litt lettere å drive næringsvirksomhet blant annet i Nord-Norge. Som erstatning for denne enkle og effektive ordningen vil Norge nå måtte innføre en rekke klatteordninger, som ikke på langt nær vil fungere like bra. Det er en voksende erkjennelse av at EØS-avtalen er blitt en «verkebyll i norsk politikk», slik Nei til EUs Dag Seierstad har formulert det. Derfor er tiden inne for å se på alternativer. Den sveitsiske modellen kan være en farbar «tredje vei» for Norge. Det er derfor gledelig at Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) under Sverre Jervells ledelse nå utreder alternativer til EU, med spesiell vekt på den sveitsiske modellen.