* Med vedtaket i Natos militærkomite seint søndag kveld ble nok et skritt tatt i å sementere Nato som en angrepspakt til disposisjon for USAs militæroperasjoner verden rundt. Norge var med på ferden. Motsetningene i Nato er imidlertid langt fra løst. Belgia fikk inn en setning i slutterklæringa fra Natos forsvarsplanleggingskomite om at «vi fortsetter å støtte anstrengelsene i FN for å finne en fredelig løsning på krisen». Dermed var en drøyt tre ukers krise i organisasjonen rundt spørsmålet om Nato skulle sette i verk tiltak for å beskytte Tyrkia i forbindelse med en Irak-krig tilsynelatende løst. Frankrike var «satt på gangen», ettersom landet ikke deltar i denne Nato-komiteen. Men det er grunn til å tro at Belgia også opptrådte på Frankrikes vegne i dette kompromisset. Det vil framover bli ulike tolkninger av hva Nato-vedtaket innebærer. Men det er liten tvil om at dette var en støtte til USA i det strevet med å få satt i gang den krigen mot Irak som amerikanerne vil ha. For det første vil det lette USAs anstrengelser for å få Tyrkia med på krigsforberedelsene. Tyrkias nasjonalforsamling skal allerede i dag ha nye drøftinger om henvendelsene fra USA om stasjonering av soldater for innmarsj i Irak fra tyrkisk side.