Ugjennomsiktig makt

I Klassekampen 7. februar reagerer både Fredrik Engelstad og Øyvind Østerud på vår kritikk av Maktutredningen. Selve ankepunktet i vår kritikk var at Maktutredningens analyser ikke bidrar til å avdekke uerkjente og urettmessige herredømmeforhold, men tvert om framstiller slike forhold som tilfeldige eller som noe de underordnede frivillig slutter opp om. Dette er et gjennomgående trekk ved utgivelsene til utredningens mest profilerte forskere, Engelstad, Østerud og Siri Meyer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Avslørte terror – fikk livstid

Peter M. Johansen

De fem kubanerne som nå er kjent som Cuba five, visste meget godt hva de gikk til, og de visste at det de gjorde var forbundet med stor fare. De hadde nok heller ikke illusjoner om at Washington ville ta tak i terroristmiljøene i USA. De eksilkubanske organisasjonene har tross alt langvarige forbindelser med CIA og politisk ryggdekking fra guvernøren i Florida, «Bror min» Jeb Bush.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

En Pyrhos-seier

Arnljot AskArnljot Ask er internasjonalt ansvarlig i AKP.

* Med vedtaket i Natos militærkomite seint søndag kveld ble nok et skritt tatt i å sementere Nato som en angrepspakt til disposisjon for USAs militæroperasjoner verden rundt. Norge var med på ferden. Motsetningene i Nato er imidlertid langt fra løst. Belgia fikk inn en setning i slutterklæringa fra Natos forsvarsplanleggingskomite om at «vi fortsetter å støtte anstrengelsene i FN for å finne en fredelig løsning på krisen». Dermed var en drøyt tre ukers krise i organisasjonen rundt spørsmålet om Nato skulle sette i verk tiltak for å beskytte Tyrkia i forbindelse med en Irak-krig tilsynelatende løst. Frankrike var «satt på gangen», ettersom landet ikke deltar i denne Nato-komiteen. Men det er grunn til å tro at Belgia også opptrådte på Frankrikes vegne i dette kompromisset. Det vil framover bli ulike tolkninger av hva Nato-vedtaket innebærer. Men det er liten tvil om at dette var en støtte til USA i det strevet med å få satt i gang den krigen mot Irak som amerikanerne vil ha. For det første vil det lette USAs anstrengelser for å få Tyrkia med på krigsforberedelsene. Tyrkias nasjonalforsamling skal allerede i dag ha nye drøftinger om henvendelsene fra USA om stasjonering av soldater for innmarsj i Irak fra tyrkisk side.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn