Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Håpløse fotokontrakter

KommentarOlav Østrem8. august 2016

Internasjonale artisters fotokontrakter i forbindelse med konserter i Norge har lenge vært en utfordring for pressen, og de siste ukene har man sett en forverring av disse betingelsene. Da BA i slutten av juli anmeldte Van Morrisons opptreden på Bergenhus var det uten bilder fra konserten. Foranledningen til dette var et par punkter i fotokontrakten avisen ble forelagt: At artistens management fikk fulle rettigheter til alle bildene BAs fotografer tok, samtidig som avisen ble pålagt seks måneders tidsbegrensning på egen bruk av bildene. I helga skjedde det samme igjen, nå i forbindelse med lørdagens Morrissey-konsert i Bergen.

«The Age of Bowie»: Paul Morley gjenforteller David Bowie på sitt vis, i leseverdig og klok biografi.

Alle disse David Bowie-ene

Bowie-biografiOlav Østrem8. august 2016

Bowie-variasjoner: «The Man Who Sold the World», «Blackstar», Ziggy Stardust, «Let’s Dance», Jareth the Goblin King og The Thin White Duke.

Bowie er død, men alt det underlige og vidunderlige han gjorde som en skapende skapning lever videre. Som i Paul Morleys ferske bok.

Det var en av tingene som ble trukket fram da David Bowie døde i vinter; at han parallelt med all den eksepsjonelle musikken også åpnet rommet for annerledeshet, hva som var akseptabelt når det kom til identitet, seksualitet og klesstil. Så favnet da også artisten Bowie enormt mange figurer, aliaser og positurer. Gjennom et produktivt musikkliv var han innom en mengde sjangre og subsjangre, samtidig som han delte scene, studio og tanker med en rekke samarbeidspartnere. Blant annet.

Svart tråd: Et musikalsk og visuelt mørke preger Bristol-gruppa Massive Attack – ikke minst i deres 90-tallsvideoer.

Tilbake til svart

EssaySusanne Christensen8. august 2016

Back to the Blackness: Robert Del Naja aka 3D og Grant Marshall aka Daddy G, to av tre grunnleggere av Massive Attack, triphop-pionerer som avslutter Øyafestivalens første dag. Foto: Universal

Massive Attack har funnet tilbake til nerven som gjorde dem til ikoner på 90-tallet. Onsdag spiller de i Oslo.

En av de flotteste musikkvideoene fra MTVs storhetstid er Øya-aktuelle Massive Attacks «Unfinished Sympathy» (1991) – et flytende onetake av sangerinnen Shara Nelson som går hjerteknust gjennom Los Angeles’ gater. Dette er i den perioden der videoenes poppa neonfarger erstattes av rå street spirit, og samtidig som Nirvanas mainstream-gjennombrudd gjør «grunge» til et fenomen. Hvis man skal konstruere en forbindelse mellom Bristols Massive Attack og deres melankolske soulfølelse og Seattles Nirvana med den selvdestruktive Kurt Cobain i front, kan man argumentere for at de begge er introspektive versjoner av henholdsvis rap og punk, sjangre som tidligere hadde hatt langt mer aggressive uttrykk.