En fuktig kveld i 1994 på Elm Street Rock Cafe i Dronningens gate møter jeg Grutle fra Enslaved for første gang, og vår absurde humor resulterer i desekrering av alt hva vi som kunstnere har stått for. Til de grader. Ølet spruter ut av nesa. Ler så begge får magekramper. Hva i all verden?! ... Å tulle med black metal-platenavn og -låttitler? Denne sjangerens første hoffnarrer? Klokere hoder vil sette dette inn i en lang tradisjon av å ufarliggjøre hvor drøye vi faktisk hadde endt opp med å bli. Intens ungdom med kulturkanon. Selvskapte stolte gale globale løse kanoner. Enslaved-låttittelen «Slaget i skogen bortenfor» ble «selvsagt» til «S-laget i skogen bortenfor», Burzums «Ea, Lord of the Deeps»? – «IKEA, Lord of the Deeps». Og slik fortsatte det i det uendelige. Og pågår fremdeles. Men et par år senere kom skjendingen som, uvisst av hvem, ga et nydelig og genialt bilde av hva bandet Immortal drev med på den tida, og som blir overskriften til denne artikkelen:

All hail. En av de beste skjendingene av noe som vi ikke den gang visste skulle bli tatt stadig mer seriøst av diverse medieaktører, kunstnere og musikere over hele verden. Analyser selv, men siden det britiske bandet Venom i 1980 grunnla uttrykket BLACK METAL, hadde vi i Norge stadig utbygd sjangeren fra en fragmentert eksistens til et etablert og rikholdig tablatur. Det merkverdige var at det skulle ta så lang tid. Og hvorfor det?