I den andres øyne kan vi se speilbildet av oss selv. Det er ikke bare lett.

Når du ser inn i en annens øyne, ser du et lite speilbilde av deg selv. Dette har gitt navn til pupillen, som betyr «liten dukke» på latin. Viten om deg selv får du når du ser inn i sinnet og sjelen, slik vi ser oss selv avbildet i den andres øyne, sier Platon. Men å se seg selv, å bli selvbevisst, er ikke nødvendigvis en udelt god opplevelse. Når vi virkelig ser oss selv, kan vi vanskelig unngå å se at vi kommer til kort. Vi oppfyller ikke våre egne standarder. I Tarjei Vesaas’ roman «Kimen» begår befolkningen på en idyllisk øy et kollektivt hevndrap på en fremmed som har drept ei ung jente. Etter hevnen kommer kvalene. Øyboerne innser at de har gitt seg hen til raseriet og dermed forlatt det menneskelige for et øyeblikk, med forferdelige konsekvenser. Skammen som følger med erkjennelsen av at de ikke er som de ønsker å være og tror de er, blir lammende. «Eg visste ikke at eg var slik», sier en.