Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det vidunderligste: 136 år etter Ibsen skrev «Et dukkehjem» er det fortsatt vanskelig å få samlivet til å virkelig bli et ekteskap.

Den som går

AnmeldelseEllen Engelstad14. februar 2015

Hvorfor går egentlig Nora på slutten av «Et dukkehjem»? Fordi hun blir behandlet som et barn og fordi hennes ektemann virker mer opptatt av ære og av å holde maska, enn av henne og deres kjærlighet. Men lever ikke Torvald bare etter sin tids normer?

Et stadig tøffere bokmarked åpner for helt nye nisjeaktører.

Under press

KommentarKarin Haugen14. februar 2015

Årets bokhandel: Eldorado.

Hva er en god bokhandel? Den må ha et bredt utvalg. Kunnskapsrike ansatte. Men mest av alt, må den ha en egenvilje. Den må gi deg det du ikke visste at du ønsket deg. Aller helst skal du, når du trer inn i en bokhandel, tre inn i en offentlighet, inn i noe som er større enn de algoritmebaserte anbefalingene du tråkler rundt i på nett – den nyttige, men i siste instans selvrefererende og lukkede nettverdenen der du presenteres for ting basert på dine preferanser, dine kjøp, ditt eget, vesle handlingsmønster.

Hjemløs og glamorøs

AnmeldelseSusanne Christensen14. februar 2015

Som et smash: Anmelderen må gi seg ende over i møte med Olga Ravn. Foto: Robin Skjoldborg

Kjøtt på beina: Olga Ravn tilhører den fryktløse generasjonen, som skaper et eget frirom, og saftig prosa.

Etter den mørke vintertida føles det godt å le. Dermed er det også befriende å tilbringe tid i selskap med forfatter og kritiker Olga Ravns andre skjønnlitterære utgivelse på danske Gyldendal, romanen «Celestine», som følger den kritikerroste poesidebuten «Jeg æder mig selv som lyng» (2012). Noe av det man kan fryde seg over her, er når setning etter setning sitter som et smash fra en badmintonraket, right there. Ravn skriver: «Dagen er kold. Jeg bærer min glorie som et grillbæger med mayonnaise.» Anmelderen kan bare gi seg ende over og svare LOL, ROFL og like.