Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Oppbruddets forfatter

Marte Stubberød Eielsen24. mai 2005

Cora Sandel står midt imellom det meste.– Sandel skaper sine kvinne- og kunstnerportretter i oppbruddet mellom den gamle og den nye verden, sier Sandel-ekspert Janneken Øverland.

Hun er en forfatter av verken store eller mange ord. Hun har kanskje havnet i skyggen av den mer geskjeftige Sigrid Undset. Men Cora Sandel (1880-1974) er blant 1900-tallets store stilister; en språklig impresjonist, med øye for detaljer og sosiale relasjoner. Cora Sandels kvinne- og kunstnerportretter er om dagen gjenstand for en liten renessanse av nylesning og oppvurdering. Nylig utkom artikkelsamlingen «De upåaktede liv», redigert av professor i nordisk litteraturvitenskap Henning Howlid Wærp. Boka bygger på foredrag fra Tromsø-festivalen Ordkalotten, som i 2003 hadde Cora Sandel som hovedtema.

Kong Sverre i jubileumsåret

Kåre Lunden24. mai 2005

Historikar og Sverre-ekspert Kåre Lunden melder her Claus Krag si bok om middelalderkongen. Han kjem også med kritikk av tilvisingspraksisen til Krag.

Den norske staten har – etter ei forhistorie – eksistert kontinuerleg sidan ca. 1050. Maktlystne og ressursrike kongar av Haraldsætta hadde spela hovudroller i skapinga av denne staten. Sentralmakta vart sterk, den sosiale strukturen egalitær. Dét heldt seg i dansketida – Oldenborgarkongane hadde inntekta av norsk dansk aristokrati av Danmark.

Onde kvinner, små univers

Martine Aurdal24. mai 2005

Skulle Siss Vik skrevet skjønnlitterært, ville hun gjort det under mannlig pseudonym. For å slippe å bli lest som «litteratur skrevet av kvinner».

«Kvinnelige forfattere og skribenter er helt enkelt besatt av å være offer», skriver litteraturskribent Anna Holmström i siste nummer av det svenske feministiske tidsskriftet Bang. Hun går hardt ut mot svensk samtidslitteratur skrevet av kvinner. Ifølge henne skriver kvinnelige forfattere og journalister fra et snevert jeg-perspektiv. Hun kaller det drop out-litteratur, og mener skrivemåten i seg selv er del av og underbygger den patriarkalske maktstrukturen.«Det virker som om det kolonialiserte intellekt drives til om og om igjen å gjenskape sin egen maktesløshet på papiret. Å bare leve i det, er ikke nok.»